hits

Tre naturlige tips mot forstoppelse

Forstoppelse defineres ofte som treg, hard eller sjelden avfring. Hva som er forstoppelse kan variere noe fra person til person. Hva som er treg mage for meg er ikke ndvendigvis treg mage for deg. For noen er det vanlig g p do 2 ganger hver dag, mens for andre er det vanlig g p do annen hver dag eller sjeldnere. Man kan si at man er forstoppet hvis man gr p do sjeldnere enn vanlig.

Vanlige symptomer p forstoppelse kan vre hard og knollet avfring.  Det kan fles som en kamp f gjort fra seg. Det kan vre en flelse av ikke f tmt seg skikkelig.

rsaken til forstoppelse kan vre vanskelig definere noen ganger, men ofte kan det komme av fiberfattig kost, lite mosjon eller bevegelse i hverdagen, uregelmessig toalettvaner, medisinbruk, samt emosjonelt og fysisk stress. Det finnes ogs rsaker til forstoppelse som er mer alvorlig, men det er mer sjelden og jeg skal ikke skrive om det i denne posten.

Under vil jeg komme med tre enkle og naturlige tips for hvordan man kan motvirke forstoppelsen frst har satt seg.

Drikk et glass vann

Enkelt og greit. Drikk et glass vann fr du gjr de neste stegene.

Nr tarminnholdet blir stende i tykktarmen over lengre tid vil det bli veldig trt, fordi en av tykktarmens funksjoner er absorbere vann. Det trre innholdet er vanskeliger presse ut s det fylle p med litt ekstra vann er et viktig steg. Det er ogs flere ting man kan spise, men det vil jeg ikke komme inn p i denne posten. Her vil jeg komme med enkleste, billigste og beste rdene alle kan gjre s si nr som helst og hvor som helst.

Pust

Pusten er det frste, nrmeste og beste redskapet vi har til jobbe med diverse mageproblemer. Pusten er vrt nrmeste redskap og den kan brukes for bedre fordyelsen og eliminasjon, samt lindre en hel rekke problemer med magen, ogs forstoppelse.

Sitt eller ligg ned, lukk ynene og bruk noen minutter p puste med magen. Hvis du jevnlig sliter med forstoppelse og ikke vet hvordan din tykktarm ser ut eller hvilke vei tarminnholdet flyter, finn det ut. Bli kjent med tarmen din!

Tarminnholden kommer fra tynntarmen til tykktarmen i omrdet ved hyre hoftekam. Deretter beveger det seg oppover langs hyre siden, svinger over mot venstre ved ribbena p hyre side. Deretter beveger det seg tvers over bukhulen og svinger ned mot venstre hofte under ribben p venstre side, for til slutt svinge inn og ned mot endetarmen ved venstre hofte.

N som du vet hvordan tarmen ser ut, hvor i kroppen den befinner seg og i hvilken retning tarminnholdet beveger seg, kan du fokusere pusten inn i disse omrdene. Det er gjerne i svingene i tarmen bevegelsen kan bli ekstra svekket og stoppe litt opp, s det fokusere pusten litt ekstra inn i disse svingene har en god effekt p tarmen, bde ved forstoppelse men ogs generelt sett.

Ett eksempel p bruk av pusten til dette forml kan vre som flgende;

Innpust 1 fokusere p den oppadstigende delen av tarmen, p hyre side av bukhulen.

Utpust 1, slapp av litt ekstra i dette omrdet.

(Nr du puster "inn i et omrdet", er det selvflgelig ikke luft som gr inn i det omrdet, men man lar pustens bevegelse i kroppen utvide seg ekstra inn i det omrdet vi fokuserer p. S i dette tilfelle utvider vi buken litt ekstra i omrdet p hyre side det tykktarmen gr oppover. Som om vi blser opp magen litt ekstra i det nskede omrdet)

Innpust 2, fokuser pusten i svingen mellom oppadstigende og den delen som gr tvers over pusten.

Utpust 2, slapp av ekstra i dette omrdet.

Innpust 3, fokuser pusten i svigene som frer til den nedadgende delen av tarmen, under ribben p venstre side.

Utpust 3, slapp av ekstra i dette omrdet.

Innpust 4, fokuser pusten i nedadgende del av tykktarmen, p venstre siden av bukhulen.

Utpust 4, slapp av ekstra i dette omrdet.

Innpust 5, fokusere puste i omrdet det tykktarmen gr over i endetarmen, det er en liten sving i omrdet ved din venstre hofte.

Utpust 5, slapp av ekstra i dette omrdet.

Deretter kan du repetere disse stegene s mange ganger du vil. Du kan ogs puste inn i hele tarmen p en gang, eller se for deg pusten som en blge fra starten av tarmen, hele veien gjennom til endetarmen. Dette vil bde stimulere tarmfunksjonen, virke avspennende og gi deg mer energi.

For hver utpust, prv ogs slappe litt ekstra av i hele mageomrdet og hele kroppen. Ved puste dypt inn i omrdet vil du ke bde blod og lymfesirkulasjonen i omrdet, samt stimulere bedre flyt i tarmene. En dyp rolig pust har en hel rekke andre gode virkninger p kroppen, s bli venn med din pust. I tillegg til dette vil en dyp rolig pust aktivere vagusnerven, som pvirker bde tarmbevegelser og sekresjon i mage/tarm. Derfor vil ofte dette steget alene f fart p magen hvis den utfres i noen minutter.

Massasje av magen

Det er ikke alltid det hjelper "puste seg gjennom en forstoppelse". Noen ganger m man massere magen for hjelpe til med lsne p forstoppelsen. Det er fullt mulig gjre dette p egenhnd. Selv om man ikke fr slappet av i like stor grad som nr man fr en magemassasje av andre, s er massasje av egen maten et utrolig viktig og godt redskap for ta vare p sine egne organer generelt, men ogs spesielt for motvirke forstoppelse.

Her vil jeg nevne en metode for massasje av egen mage. nsker du flere teknikker og mer utfyllende info om massasje av egen mage, har jeg skrevet mer om det i en egen post. Sjekk ut den HER.

Den enkleste og greieste egenmassasje er som flgende. Stende eller sittende kan du massere magen i store sirkler rundt navelen. Tynntarmen gr som sagt over i tykktarmen i omrdet ved hyre hofte. Masser derfor fra hyre hofte, opp til ribben p hyre side, p tvers over magen i overkant av navelen og ned p venstre side. Nr du kommer til venstre hofte, masser over til hyre hofte igjen, og gjenta denne sirkelen s mange ganger du vil. Denne metoden er veldig bra ved treg mage eller ved forstoppelse, eller bare generelt ubehag og vondt i magen. Ved ls mage kan man massere i motsatt retning. Hvis du kommer til et omrdet som er mt eller vondt kan du massere roligere over disse omrdene, eller stopp opp her og utforske smerten med hendene dine. Nr det gjelder forstoppelse er det spesielt viktig fokusere p den nedre svingen ved venstre hofte. Det ofte der gr litt ekstra tregt. Hvis du plasserer hndflaten rett over hoftekammen og drar innover mot navelen i en lett nedadgende vinkel har dette en spesielt god effekt. Det kan gjres generelt, nr som helst, men ogs nr man sitter p do og ikke helt fr det til. Prv dette neste gang.

 

Tilleggstips

I tillegg til det jeg allerede har nevnt finnes det masse andre gode tips mot forstoppelse. Her vil jeg kun kort ramse opp disse, s kan du utforske dem videre selv.

Lytt til tarmen! - Nr behovet melder seg, s godt det lar seg gjre, lytt til dette behovet, fremfor utsette det til senere. Desto lengre inneholder blir liggende i tarmen, desto vanskeligere blir det tmme seg.

Mosjon - holder du deg i bevegelse vil det ogs hjelpe bevegelsen i tarmen

Squatting - sitt p do som de gjr i asia, med knrne hyere enn hoftene.

Loppefr & Chiafr - smrer og hjelper til med f god flyt i tarmen.

Spirer - det er ikke sikkert dette funker for alle, men for meg er det spise litt ekstra mye spirer en god mte f fart p systemet! Det er bra for mye annet ogs :)

 

Jeg hper disse tipsene hjelper litt. Har du noen sprsml, skriv det under eller send meg en melding!

www.magemassasje.no

https://www.facebook.com/Magemassasje/

https://www.instagram.com/magemassasje/

 

Hstens medisin

Hver sesong har i seg en egenskap, eller en medisin, som kan hjelpe oss bli helere og sunnere mennesker. Ved lre oss hvordan vi kan leve i samsvar med sesongene og forandringene de bringer med seg vil de kunne nre og revitalisere oss. Under skriver jeg litt om hstens medisin, basert p det observerbare og p tradisjonell kinesisk medisin (TKM).

Vr og hst er perioder med store forandring i vr og temperatur, og det er derfor en ekstra fare for bli syk i denne perioden. Vi er vant til et klima, og handler ut i fra det vi er vant til og flger ikke med i forandringene, noe som kan g ut over helsen. Noen av oss har til og med motstand mot forandringene. Vi liker ikke at det blir kaldere og mrkere, og p et underlig vis fornekter disse forandringene som foregr. Kanskje du ogs kjenner deg igjen i dette?

Trrhet

Hsten er forbundet med trrhet i TKM. Trrhet frst og fremst p det indre plan, og det kommer til uttrykk i trr hud, trre lepper, forstoppelse, kle og lignende i denne perioden. Disse forandringene kan motvirkes bde ved ytre og indre tiltak. Vi kan selvflgelig smre oss, ha litt hjemmespa og ta vare p huden fra utsiden, men enda bedre er det smre systemet fra innsiden med mat som fukter oss fra innsiden og ut. Det kan vre mat som ntter og fr som inneholder god oljer. Det kan vre frukt og grnt som epler, prer, spinat, stangselleri og sopp. Men ogs sjmat, sjgress.

Hstens organer

Hsten er forbundet med metallelementet i TKM. Metallelementet, eller metallfasen som det ogs heter, er forbundet med en sammentrekkende energi. En energi som beveger seg innover, en komprimerende energi. Det er prosessen der rets vekster og frukter faller til bakken, synker ned i jorda og beriker jordsmonnet med viktige nringsstoffer. Det er naturens mte mineralisere jordsmonnet.

Lungene og tykktarmen er i TKM forbundet med hsten og metallelementet. Det handler her om gi slipp p det som tidligere har nret oss. Luften vi nettopp pustet inn kan ikke nre oss for alltid, vi m gi slipp p den for hele tiden f inn ny frisk luft. Det samme gjelder for maten vi spiste, vi m gi slipp p restene ellers vil det forgifte kroppen vr. Det samme kan sies om bde flelser og hendelser, og av og til om personer, om jobben, skolen og andre ting. Det som ikke lenger nrer oss gir vi slipp p, og hsten er en fin pminnelse om denne prosessen der vi m gi slipp p det gamle for at det nye skal kunne fortsette blomstre i vrt liv.

Ved lre av hsten hvordan vi gir slipp p det som ikke lenger gagner oss tar vi del i hstens medisin. Det er en gylden balanse her. Det er ikke slik at vi river av bladene p trrne fr deres tid er kommet. Det er heller ikke slik at vi klamrer oss fast til sesongens nye vekster, blomster og blader, men vi kjenner i oss nr det er tid for gi slipp. Det er vel i stor grad dette som er kunsten leve, lre gi slipp.

Noe srgmodighet kan flge denne sesongen da ethvert tap bringer med seg sorg. Det kan vre sm eller store blger av srgmodighet, alt avhengig av hva vi gir slipp p.  Noe av det virkelige verdifulle med denne prosessen er at vi lrer verdsette tingene vi har her og n, fordi alt som blir til skal ogs forsvinne. Dette gjr hvert yeblikk, hvert mte, hvert menneske og alt som skjer helt unikt og verdifullt i seg selv. Alle sommerens blomster skal visne og d, men vi er lovet en ny vr, og ved flge sesongens liv og rytme vil den nye vren bringe med seg nye og friske blomster og vekster, bde inni oss og rundt oss. Det vil alltid vokse frem noe nytt. Hvis vi derimot fortsatt klamrer oss fast og srger over tapet av blomstene som visnet i 2016, hvordan kan vi virkelig verdsette den nye vren, hvordan kan vre helt tilstede, her og n, samt gi vr full oppmerksomhet til de nye vekstene, de nye menneskene, de nye mtene og situasjonene?

Hsten medisin handler derfor om gi slipp p det som ikke lenger gagner oss, slik at vi kan ha vr fulle oppmerksomhet i dette yeblikket, og nre det som fortsatt har liv.

www.magemassasje.no

https://www.instagram.com/magemassasje/

https://www.facebook.com/Magemassasje/

Magen fordyer mer enn mat

Magen fordyer mer enn mat. Den fordyer ogs tanker og flelser. Den fordyer ting som har skjedd, minner, hendelser og bilder.

 

Visse ting er det lett trekke nring ut av mens andre blir liggende som en klump i magen i mange r fr "nringen" fra hendelsen eller minner har blitt virkelig fordyd. Blir det for mange slike ufordyde minner, hendelser, tanker og flelser, vil det tappe oss for energi og g ut over helsen.


Et positivt fokus og oppmerksomhet til mageomrdet vil i stor grad forhindre dette og bevare vitaliteten.

 

For mer informasjon ta turen innom min nettsiden, besk meg p Facebook og flg meg p Instagram.

 

 

www.magemassasje.no

 

 

 

 

Vondt i magen? Prv dette!

Det er mange potensielle grunner til vondt i magen. Det kan komme av maten vi spiste, enten det var feil eller drlig mat, eller at vi rett og slett spiste for store mengder eller for mye forskjellig mat p en gang. Vondt i magen kan ogs komme av mten vi sitter, str og gr p. Kroppsholdningen vr kan rett og slett pvirke magens tilstand i bde negativ og positiv retning. En annen rsak kan vre flelser. Nr det gjelder flelser er det mye som kunne vrt sagt, men ofte er det flelser vi ikke er komfortable med uttrykke, og som vi dermed holder i oss, som kan gi oss vondt i magen. Et vanlig mnster jeg ofte ser er sinne eller frustrasjon man ikke uttrykk, og heller holder det i seg. Dette "holde det i seg" krever spass mye energi at det skaper stress og spenninger i magen, som ofte forrsaker vondt i magen. Sm eller store traumer kan ogs lagres i kroppen generelt, og magen spesielt, og forrsake smerter og ubehag i magen. En siste ting verdt nevne er hvis man gruer seg til noe. Om det er en prve p skolen, en vanskelig samtale, en fremfring eller lignende kan ogs forrsaket vondter i magen

Litt avhengig av grunnen til smerten eller ubehaget er det forskjellige mter fjerne ubehaget. Jeg har skrevet litt om forskjellige naturlige mter fjerne magevondt p i andre poster. I denne posten skal jeg fokusere p massasje av egen mage, bde som "frstehjelp" nr ubehaget frst har satt seg, men ogs som et forebyggende tiltak for sikre en glad mage og forebygge fremtidige plager. Hvis du jevnlig masserer din egen magen, vil du sikre at dine organer fungere s bra som mulig og forhindre en hel rekke problemer som kan oppst ved svekkede organer.

Metode 1

Stende eller sittende kan du massere magen i store sirkler rundt navelen. Tynntarmen gr over i tykktarmen i omrdet ved hyre hofte. Masser derfor fra hyre hofte, opp til ribben p hyre side, p tvers over magen i overkant av navelen og ned p venstre side. Nr du kommer til venstre hofte, masser over til hyre hofte igjen, og gjenta denne sirkelen s mange ganger du vil. Denne metoden er veldig bra ved treg mage eller ved forstoppelse, eller bare generelt ubehag og vondt i magen. Ved ls mage kan man massere i motsatt retning. Hvis du kommer til et omrdet som er mt eller vondt kan du massere roligere over disse omrdene, eller benytte neste metode for g dypere inn i det mme.

 

Metode 2

Bruk fingertuppene og masser i sm sirkler p et lokalt omrde i magen hvor du kjenner det er stramt, mt eller vondt. Utforsk ubehaget bde med fingrene og med pusten. Pust inn i omrdet du masserer. Se om smerte har et senter. Hvis det er for ubehagelig massere direkte inn i senteret av smerte kan du massere rundt smertesenteret. Ofte kan man massere rundt smerten for gjre den mildere, for s massere midt inn i smertesenteret etter hvert. Ikke vr redd for at du pfrer deg selv skade. S lenge du lytter til kroppen og holder deg innenfor din egen smertegrense gjr du ingen skade, men snarere tvert i mot. Trykker du for hardt vil kroppen av seg selv beskytte seg ved stramme musklene i omrdet.

 

Metode 3

 

Begge metodene kan ogs gjres liggende. Det er ofte lettere slappe av i magen nr vi ligger ned med lukkede yne og flytter all vr oppmerksomhet ned i mageomrdet. Det er viktig huske at du ved gjre dette gir omsorg til din egen mage, s ikke gjr det kun mekanisk med hendene men gjr det fra hjertet. Dine hender har lindrende og helbredende effekt hvis du bruker dem med kjrlighet. massere sin egen mage er en fin mte gi denne omsorgen og kjrligheten til kroppens senter for vitale funksjoner.

 

Gjr dette jevnlig og du vil kjenne at mageflelsen din blir stadig bedre. Det vil bli lettere puste, og du vil trolig f mer energi og sove bedre.

Hvis du vil vite mer eller har noe spesifikke plager du nsker hjelp med, ta kontakt.

www.magemassasje.no

Tre indre kilder til energi og kraft

Mange opplever perioder med lite energi og fler seg slitne, noe som ikke er rart  i dagens travle samfunn. Passer man ikke p er det lett tmme seg helt eller bli spist opp av forventninger og krav som kan komme fra alle kanter, ogs fra innsiden.

I denne posten skal jeg kort reflektere litt rundt hvor vi fr vr energi ifra. Hvilke energikilder vi faktisk har?

Hvis vi spr folk vil de trolig svare en av flgende; Mat, hvile, naturen, andre mennesker, trening osv. I kinesisk medisin vil alle disse komme under ytre energikilder, men vi har ogs indre energikilder.

Tradisjonelt sett har vi tre indre energikilder, eller tre indre skatter, som de ogs heter. Hvis vi begynner verst er den frste av disse kildene vr mentale kraft. Det er vre tanker, ideer, visjoner og drmmer. Det er vrt fokus. Vi kan f energi fra alle disse, men vi kan ogs miste energi hvis vi fokusere p noe som ikke gagner oss. I dagens samfunn er det denne indre mentale kilden vi er flinkest til bruke. Den kan komme til uttrykk gjennom vr nysgjerrighet, gjennom gleden av lre noe vi er interessert i, men ogs gjennom filosofi, forstelse av oss selv og kontemplasjon.

Indre kilde nummer to er vr kjrlighetskraft, og er forbundet med hjertet. Det vi er glad i og bryr oss om, det som fr oss til fle kjrlighet, gir oss energi og kraft. Det finnes ekstreme eksempler p dette der vi ser hva foreldre kan klare gjre for sine barn. Det koster oss svrt lite g lang og lengre enn langt for det, den eller de vi er glad i. I denne indre kilden er det mye hente hvis man lrer bruke den p en bra mte. En svrt viktig nkkel i anvendelse av denne indre kilden er egenkjrlighet. Det gjelder kjrlighet til egen kropp, egne tanker, ideer og kromspring. Hvis din kjrlighet ikke inkluderer degselv vil ikke denne energikilde vre i nrheten av sitt potensiale. Kunsten lre elske alle sine egne mentale, emosjonelle og fysiske kromspring er en kunst det fort kan ta et helt liv lre, s hvis du fler du fortsatt har mye lre her, fortvil ikke. Du er ikke alene og det er aldri for sent.

Dette er en veldig ekspanderende kraft. Det du fokuserer den p vil vokse.

Den tredje indre kilden er vr vitalitet, eller vr seksualitet. I kinesisk medisin generelt, og i taoismen spesielt, blir den seksuelle energien sett p som en hellig skapende og helbredende kraft. Det er jo tross alt gjennom denne energikilden vi alle er blitt til. Denne kilden har evnen til fylle vrt liv og hjem med varme og skjnnhet, men den har ogs evnen til brenne ned det samme hjemmet om vi ikke lrer bruke den p en bra mte. Vi har trolig alle kjent kraften og mengden energi som er tilgjengelig i denne kilden. Dessverre er det de frreste som klarer dra nytte av denne energikilden p en sunn og formlstjenlig mte. I dagens samfunn er det svrt lite eller ingen fokus p hvordan vi kan kultivere denne kraften for skape den verden vi nsker bo i. Om det er manglende evne eller vilje til lre bruke denne kraften er ikke godt si, kanskje det er begge deler, men konsekvensen av ignorere denne kraften kan komme til uttrykk p mange svrt skadelige mter og liv har blitt delagt fordi folk ikke har lrt seg kultivere denne kraften.

Det frie uttrykket av denne kilden ses ofte i sang, dans og forskjellige kunstneriske uttrykk, men til tross for at vi har betegnelse seksuell kraft, s kan man ofte se at denne kraften kanaliseres inn i en hel rekke felt. Mennesker med stor karisma kanaliserer denne kraften ut i sin personlighet. De toner kanskje ned det seksuelle men lidenskapen strler av dem. Det kan vre lidenskap for hva som helst. For politikk, for miljsaker, for fotball, for penger, for fashion eller for hva som helst. Den kan ogs komme til uttrykk rent seksuelt, og det er f ting som kan vre mer nrende og helbredende enn nettopp det.

Disse tre kildene blir ansett som de tre indre skatter, og hver for seg er de kilder til mye god energi. Det som virkelig vil slippe ls potensialet i en person er hvis man klarer forene disse tre kildene.  Nr vrt mentale fokus er stttet av vr kjrlighet og vr lidenskap er dette den kraftigst kilden til energi, helse og indre medisin som finnes, og nr vi lrer oss bruke den vil ingenting vre umulig.

mestre dette er en kunst, men det er ingen som har lrt seg, eller holder p lre seg dette som angrer, da det nrer alle aspektene av ens liv.

 

www.magemassasje.no

 

 

Er det viktig ta vare p dine organer?

Dine organer gir energi til dine tanker, dine ord og dine handlinger.

All energi i kroppen av avhengig av hvor godt de forskjellige organer fungerer. Alt fra hvor effektivt lungene skaffer oss det viktigst nringsstoffet av dem alle, oksygen. Til leveren som har godt over 100 forskjellige oppgaver i kroppen, med alt fra immunforsvaret, til nedbrytning av mat og utrensing av avfallsstoffer, til lagringsplass for bde vitaminer og blod. Til nyrene som filtrere alt blodet i kroppen mange ganger i lpet av dgnet, fjerne avfallsstoffer, opprettholder pH-balanse og mye. For ikke nevne alle de andre organene og kjertlene som spiller en viktig og ofte ukjent rolle i vrt liv.
 

Din kreativitet, din spontanitet, din livskraft, hvor skal disse f sin energi fra hvis organene ikke gjr sine oppgaver?
Selvflgelig vil du ta vare p dine organer.

www.magemassasje.no

Omphalafobi - frykt for navelen

Omphalafobi er en sjelden fobi, men allikevel har jeg i min tid med magemassasje mtt i underkant av en hndfull mennesker som lider av denne fobien. Omphalafobi, eller navelfobi, er frykt for navelen. Det er frykt for bde egen og andres navel, men frst og fremst sin egen. Spesielt skrekkslagne kan de bli hvis noen tar p deres navel. Det kan oppleves som svrt traumatisk. Av de med navelfobi jeg har mtt har noen klart komme seg gjennom det, ved hjelp av magemassasjen, mens for andre har det rett og slett blitt for tft.

Navelfobi kan ramme begge kjnn i like stor grad.

rsakene til navelfobi kan vre flere, men ofte gr det tilbake til fdselen og yeblikket navelstrengen ble klippet. Navelstrengen er, eller i det minste var, vr livslinje og kobling til moren vr. Det var gjennom denne vi fikk alt vi trengte de frste 9 mnedene p denne jorden. Nr denne livslinjen klippes kan det oppleves svrt traumatisk. Spesielt traumatisk kan det vrt hvis navelstrengen blir klippet for tidlig.

Navelfobi kan ogs komme fra andre ubehagelige opplevelser, f.eks hvis man trykker eller pirker for mye i navelen, slik at det gjr vondt. En slik fobi kan ogs komme av andre former for overgrep der navelen har vrt innvolvert.

Navelfobi, i likhet med andre fobier, er det sakte men sikkert utfordre sin fobi ved eksponere seg for det man er redd for nkkelen. Det er viktig g forsiktig frem, og i noen tilfeller kan det vre ndvendig ske hjelp, litt avhengig av alvorlighetgraden og hva slags traume som ligger til grunn for fobien.

 

Vet du om noen som lider av denne fobien?

 

www.magemassasje.no

 

Frykten for magen

Magen kan vre et mysterium.  Kilde til bde sommerfugler, havets dype fred, boblende uro, knip og knurring. Hele vrt flelsesspekter kan ta bolig i magen og gi oss en smak av bde himmelen og helvete i oss selv.

I dette lille universet som er vr mage er det fryktelig lett bli redd for ubehaget. Er det noe som lever der nede? Noe som vokser? Eller noe annet ukjent jeg ikke engang vet hva er?

Jeg fr mange meldinger fra mennesker som er redd for hva som foregr i magen. I det aller fleste tilfelle er det helt ufarlige ting de er redde for, men frykten er reell, og frykten pner drene til en ubehagelig verden.

I denne posten vil jeg ta for meg noen punkter for hvordan man kan fri seg fra denne frykten og bekymringen for magen. Jeg vil skrive om tre mter. Hvis du har vondt i magen n, og nsker noe enkle tips for hvordan du kan bedre det selv, les posten om 5 enkle rd mot vondt i magen, eller posten om selvmassasje av magen. Denne posten har mer mental/emosjonelle rd og tips for forebygging, og er ikke ndvendigvis s effektive ved akutte plager.

Jeg vil hovedsakelig fokusere p tre ting som fjerner frykt. Det er kunnskap(visdom), kjrlighet og takknemlighet.

 

Kunnskap

En grunnleggende kunnskap om hvordan organene fungere, hva de har godt av og hva de ikke har godt av, vil virke frigjrende p en hel rekke frykter forbundet med magen og organene. Dette alene vil ikke bare fjerne frykt men vil gjre at vi handler p en mte som er sunnere for oss, og dermed sttter vi magen, organene og helsen generelt. I disse dager opplever vi i stor grad et skifte, der tidligere har vi hatt ytre autoriteter som sitter p all kunnskap om bde vrt sjeleliv og vr helse, og for hver minste ting som var galt mtte vi g til disse og hpe om at de hadde god nok kunnskap OG kjente oss godt nok til vite hva som var galt og hva som kan gjre for bedre situasjonen. I disse dager er all denne kunnskapen bare et tastetrykk unna. Vi vet i dag at hva som er medisin for noen faktisk er gift for andre. Det opplyse seg selv om egen helse og bli spass godt kjent med seg selv at man kan sttte seg selv og ta riktige valgene er essensielt. Det er spesielt viktig hvis man nsker fjerne s mye frykt og bekymringer rundt sin egen helse som mulig.

Selvflgelig trenger vi fortsatt leger og andre helseeksperter som kan hjelpe oss med ting som er utenfor vrt kunnskap og ferdighetsniv. Men det f en grunnleggende kunnskap og hvordan kroppen fungere vil gi helsegevinster resten av livet.

 

Kjrlighet

Kjrlighet eksisterer som en motpol til frykt. De to kan ikke eksistere p samme sted til samme tid. Det ve seg p vre fokusert i kjrlighet, frst og fremst til seg selv og sin egen kropp, dernest til sine nrmeste, sine omgivelser og i ytterste instans, til hele vr verden, vil  virke frigjrende og berikende.

Rent praktisk henger kjrlighet sammen med kunnskap. Nr vi har kunnskapen til handle p en mte som er bra for vre organer og vr helse generelt blir det ogs lettere ta hensyn til og vise omsorg til organene. P den andre siden, hvis virkelig er glad i oss selv, vil vi tilegne oss kunnskapen og ferdigheten til ta godt vare p kroppen. Dag ut og dag inn jobber alle organene jevnt og trutt for at vi skal fungere s bra som mulig. Hvor ofte fr de den kjrligheten og respekten de fortjener for dette arbeidet? Det hres kanskje ut som et rart sprsml, men de fleste viser mer omsorg til hret, huden og neglene sine enn de gir til organene. Dette til tross at hud, hr og negler, som ett eksempel, kun er en refleksjon av tilstanden til vre organer. Humret, energinivet, og kreativiteten er ogs pvirket av tilstanden til vre organene. Til tross for dette, hvor ofte fr organene respekt og kjrlighet for alt dette?

Hvis du har en plante hjemme og bladene begynner visne eller se drlig ut, lite hjelper det gjre noe med bladene. Fokuset m g til rttene, og frst nr problemet er tatt hnd om der, vil bladene friskne til.

Kjrlighet har ogs vist seg ha smertelindrende effekt. Det gjr oss bedre egnet til takle stress. Det har i tillegg blitt bevist faktisk bedre immunforsvar, samt gi raskere helbredelse nr vi frst har blitt syke.


 

Takknemlighet

Takknemlighet virker som et skjold mot frykt, angst, bekymringer og sinne. Takknemlighet er som solen som kommer fjerner alle disse andre flelsene som duggdrper i morningen. Takknemlighet er en egenskap som har forsterkende kvaliteter. Det den blir rettet mot blir forsterket i vrt liv. Takknemlighet kan ogs sees p som en ferdighet som vokser desto mer vi benytter oss av den, og dets kraft er svrt smittsom og flyter over i andre omrder av vrt liv nr vi begynner gi den rom.

I likhet med kjrlighet har takknemlighet i seg selv en hel rekke positive virkninger p vrt liv hvis vi tar oss tiden til kultivere denne dyden. Takknemlighet bedrer helsen bde fysisk og psykisk. Det ker empati og senker aggresjon, samt gir bedre svnkvalitet, for nevne noe. Hvis du nsker kjenne effekten av hva denne dyden kan gjre i ditt liv, bruk 5-10 minutter hver morgen og tenk over forskjellige ting du er takknemlig for. Gjr dette hver dag i et par uker og se hva som skjer!

 

Hvis dine tanker og dine handlinger kommer ut av disse tre, kunnskap, kjrlighet og takknemlighet, vil virkninger av dine tanker og handlinger f et mye sterkere positivt preg, og frykten vil f et stadig mindre tak i deg. Frykt kan som nevnt i en tidligere post vre nyttig, men kun hvis den fr oss til handle p en formlstjenelig mte. Frykt i seg selv, og stresset som denne flelsen bringer med seg, er ikke bra for oss, og det vil g ut over fordyelsen, energien og mye annet. Det bevisst beskytte seg selv mot frykt, gjennom disse tre dydene, vil derfor skape gode ringvirkninger i flere omrder av ditt liv gjennom hele livet.

 



 

 

 

 

 

 

Mitt frste mte med magemassasje

Min frste opplevelse av magemassasje ble ganske avgjrende for hvordan jeg i dag praktiserer denne massasjen, ikke ndvendigvis som en mal jeg ble til flge men snarere tvert imot.

Jeg hadde meldt meg p mitt frste kurs i Chi Nei Tsang i Tao Garden, men ankom en uke fr kurset begynte s jeg bestemte meg for bestille en time for se hva jeg hadde begitt meg ut p.

Jeg kommer inn p massasjerommet og Boom, en kraftig Thailands kvinnelig massr, ber meg kle av meg alle klrne og legge meg p benken. P dette tidspunktet var jeg mildt sagt lite komfortable med bde massasje og nakenhet, s jeg ble ganske brydd, men Boom insisterte p at underbuksa ogs mtte av og jeg adld pent ordre og la meg p benken.



I en time kjempet hun mot mine magemuskler, presset med tomler, albuer og hndflaten for prve f meg til slappe av i magen. Jo hardere hun trykket jo hardere strammet jeg magemusklene, og det hele utviklet seg nrmest til en liten kamp. "Relax, relax" sa hun hele tiden mens hun stappet fingrene sin hardt inn i magen min.

Etter 50 min med denne kampen var hun ferdig og jeg forsvant ut av behandlingsrommet, lettet over ha overlevd og fullstendig utslitt.

Om selve behandlingen var ubehagelig s var effekten et hakk verre. I to dager l jeg s si rett ut i senga og sov og flte meg skikkelig drlig. P det tidspunktet var jeg 28 r, og det fltes som om 28 r mer eller mindre ufordyd liv kom opp til overflaten for forlses. Jeg var bde sint, lei meg, skamfull, flte skyld, avsky, syns synd p megselv og alt mulig annet p en gang. Det spant rundt i hodet p meg og jeg flte meg skikkelig uvel p fysisk, emosjonelt, mentalt OG spirituelt! Jeg vil skyte inn her at jeg fler jo ikke at jeg har hatt et spesielt tft liv, men jeg har skjnt i ettertid at det spiller nesten ingen rolle hvis vi undertrykker flelser og hendelser. Det som ikke blir fordyd og bearbeidet vil med tiden kunne skape ubalanser i kroppen og psyke.

S etter denne frste magemassasjen var jeg mildt sagt bekymret for hva som foregikk, men heldigvis hadde jeg da allerede truffet Jutta Kellenberger, som skulle lede kurset jeg hadde meldt meg p, og hun forsikret meg om at dette bare var bra og ba meg slappe av og la dette rase gjennom meg s godt det lot seg gjre. Etter et par dager med denne cocktailen av et flelseshelvete begynt det roe seg og jeg flte meg stadig lettere og lettere. En avgjrende faktor for meg, siden prosessen gikk s dypt, var at jeg befant meg i vakre Tao Garden, et lite paradis p jord. Jeg var p ferie og omringet av gode og kloke mennesker som kunne sttte og veilede meg gjennom min prosess. Dette bidro i stor grad med gjre det til en god og nrende oppleves.



Nr vi kom i gang med selve kurset fant jeg fort ut Boom sin tilnrming til Chi Nei Tsang ikke var normen. Det er noen som respondere godt p litt rffere behandling av mageomrdet, men jeg har funnet ut i min tid med denne massasjen av magen at det faktisk kan vre mer effektivt g mer forsiktig frem. Ofte vil det komme flelser opp nr man jobber med magen, men man trenger ikke presse frem alt sammen p en gang. En annen ting som ofte skjer nr man presser det for dypt for fort er at kroppen kanskje blir presset "pen". Den blir presset til slippe p sitt panser, sitt forsvar for brtt. Som en respons p dette lukker den seg bare ekstra hardt igjen. Mange ganger er det mer enn nok forsiktig vise kroppen at den holder p spenninger og den vil naturlig slippe p disse spenningene hvis det fles trygt gjre det. Selv om det kan ta litt lengre tid er det faktisk mer effektivt.

I kroppen kan det sitte bde hverdagsstress og mer dypereliggende holdninger. Kommentarer fra venner eller kolleger kan faktisk sette seg i kroppen som spenninger. Opplevelser fra barndommen kan lagre seg som en klump i magen, og hendelser i verden generelt kan sette seg som sm eller stor knuter og blokkeringer hvis vi ikke er flinke til fordye det vi ser og opplever. Nr det frst har satt seg trenger det tid til bli sett, akseptert, fordyd og gi oss erfaring eller visdom. Frst nr vi har tatt hele denne runden vil det bli enkelt fri seg fra blokkeringene.

 

Boom, velmenende som hun var, forskte fri meg fra alle mine spenninger og blokkeringer, som jeg hadde bygget opp gjennom et levd liv, i lpet av 50minutter. Det hadde vrt fint om man kunne gjre det snn men dessverre er ikke det slik det fungerer.

Jeg har derfor lagt meg p en linje hvor jeg jobber mye mer forsiktig. Jeg kan fortsatt g like dypt, men jeg lytter alltid til kroppen som ligger der og kjenner nr den er klar for g dypere.

Hvor raskt det skjer er helt individuelt, s nkkelen er mte hver person og hver mage der den er, samt med respekt for det levde liv og penheten kroppens iboende intelligens og helbredende krefter.

Hvordan stress pvirker organene dine?

Med magen fordyer vi ikke bare maten vi spiser, vi fordyer ogs flelser, hendelser og stress. Ikke alt stress er negativt, for stress kan ogs brukes p en postiv mte, men det er viktig ikke la stresset ta overhnd. Mange kan vre stresset i flere dager, uker eller mneder i strekk. Det sier seg selv at det ikke er bra for noen ting.

Bildet under viser hvordan stress og negative flelser kan pvirke organene.

 



Ta en titt p andre poster i denne bloggen og du vil finne en hel rekke mter man kan unng la stresset ta overhnd.


 

vre sentrert

Hva vil det si vre sentrert ?

Det er mange som snakker om vre sentrert, hvor bra dette er og hvor effektiv man er nr man er sentrert. Men hva betyr det egentlig?

Noen hevder at vre sentrert betyr vre fokusert i tankene, man rydder vekk andre tanker og er fokusert p det man gjr. Andre ord som kan settes p dette begrepet er vre tilstede i yeblikket. Det er selvflgelig flere mter vre sentrert p. Det jeg skriver i denne posten er kun et perspektiv som jeg anser som svrt viktig og undervurdert.



Sett ut i fra tradisjonen jeg har studert vil det vre sentrert bety at man er dypt forankret i seg selv, i sin mage. Vrt fysiske senter er faktisk i magen, like under navelen. Midt i kroppen. Slik sett blir det vre sentrert, det vre i sitt senter, det samme som vre i sin mage. Man er tilstede i magen sin, i pusten, og kjenner kraften og vitaliteten i magen og handler derifra.

Andre tradisjoner nevner at vrt senter er i hjertet, og at det vre sentrert betyr vre i hjerte sitt. Jeg er ikke uenig i dette men det er bare delvis sant. Hjerte er senteret vrt , det er det senteret vi deler, det er fellesskapet, det er vi. Senteret i magen er ditt senter. Hvis vi ikke er godt forankret i vrt eget senter er det vanskligere ha et balansert forhold til vr plass i fellesskapet. Kanskje vi gir for mye eller tar for mye. Noen vil bare gi og gi og gi, men tillater seg selv sjelden f noe tilbake. Andre igjen, bare tar og tar, ikke ndvendigvis fordi de er drlige mennesker, men kanskje fordi de fler at ikke har noe gi, s de m bare ta imot s mye som mulig for fylle et indre tomrom. De har trolig ikke har nok kjennskap til seg selv til vite at de ogs har mye godt inni seg. De har aldri lrt hvilke egenskaper og skatter de har inni seg, s de leter p utsiden etter det de fler de trenger.

Kjennskap til seg selv, til sine egenskaper, talenter, som i stor grad er forbundet med hva man liker gjre, hva man brenner for, fr man dypere kontakt med gjennom sin mage. Magen er sjelens hage heter det, og det er gjennom magen vi finner ut hva meningen med vrt liv er. Det er gjennom magen vi finner ut om det vi driver med virkelig resonnerer med vr sjel. Vi kjenner det i magen!



Det vre sentrert handler dermed om vre i s dyp kontakt som mulig med vre egenskaper og evner, samt vre behov i enhver situasjon. Dermed vet vi hva vi kan bidra med, vi vet hva vi kan gi. Men vi kjenner ogs vre begrensninger og vre behov. Vi skjnner nr vi skal vre stille for lytte og lre, og vi forstr nr vi kan pne oss opp, dele og bidra.

Vi mennesker er s mye mer enn kjtt og blod. Inni oss finnes det univers, mysterier og skatter de frreste tar seg tid til avdekke. Magen er et fint sted begynne, da sentrering i magen gir et stdig fundament og jording for videre utforsking av det menneskelige potensiale. Det gir oss ogs et ndvendig anker i en ellers s hektisk verden, s start med magen.

 

 

www.magemassasje.no

 

 

 

 

 

 

Nr var sist tykktarmen din fikk positiv oppmerksomhet?

Hvor ofte er det man egentlig gjr noe bra for sin tykktarm? Nr vi tenker p de indre organen tenker de fleste av oss p hjertet, det er tross alt selve keisern av de indre organen. Kanskje vi tenker p magesekken, som er landbruksministeren, eller leveren, generalen, hvis det har gtt litt hardt ut over den i det siste, men tykktarmen? Det er svrt sjelden dette organet fr positiv oppmerksom. S i dag vil jeg sl et slag for tykktarmen.

For mange vil det hres veldig rart ut at man burde gjre "noe godt" for sin tykktarm, men la meg komme med litt informasjon for vise hvor viktig dette organet er, s kan du selv bedmme om det fortjener din takknemlighet eller ikke.
 

Tykktarmen

Tykktarmen bestr av blindtarmen, blindtarmsvedhenget og selve tykktarmen. Selve tykktarmen bestr av tre omlag like stor deler. Den oppadstigende tykktarmen p hyre side, den tverrgende tykktarmen og den nedadgende tykktarmen p venstre side. Etter den nedadgende delen av tykktarmen kommer det en liten S-slynge som kalles colon sigmoideum som ender ut i endetarmen og anus.

Tykktarmen mottar ca 500-1500ml kymus (mat+magesaft+bukspytt, eller avfring) fra tynntarmen hver dag. Fordi tynntarmen gjr sin jobb s effektivt er det svrt lite nringsstoffer igjen i tykktarmsinnholdet. Det viktigste som absorberes i tykktarmen er natrium(salt). Nr natrium absorberes aktivt flger vann etter, det tapes dermed veldig lite vann gjennom avfringen. Hvis kymusen blir liggende i tykktarmen for lenge vil spass mye vann bli trukket ut av den at den blir veldig trr og vanskeligere presse ut.

Noe av det viktigste med tykktarmen er det enorme antallet bakterier. Ved siden av vre en viktig del av immunforsvaret, produserer disse bakteriene flere vitaminer, bl.a. vitamin K og flere av B-vitaminene. Tykktarmens produksjon av vitamin K er spesielt viktig da mange fr i seg for lite vitamin K gjennom kosten. Vitamin K er viktig for at blodet vrt skal koagulere nr vi f.eks fr en skade, s vi ikke blr i hjel.

Bakteriene kan ogs fordye cellulose og andre karbohydrater som ikke blir brutt ned av enzymene i tynntarmen.

Tykktarmen benytter seg av tre typer bevegelser. Den frste typen bevegelser er segmenteringsbevegelser. Disse bevegelsene gjr at kymus flyttes sakte frem og tilbake, samtidig som det langsomt bringer innholdet mot endetarmen. Noen ganger i lpet av dagen, gjerne i forbindelse med mltider, utlses det kraftige og langvarige kontraksjoner av 20-30cm av den frste delen av tykktarmen. Disse kontraksjonene kalles massebevegelser. Massebevegelsene presser en del av tarminnholdet ned mot endetarmen. Disse bevegelsen utlses gjerne av at det kommer mat ned i magesekken og over i tolvfingertarmen.

Den siste formen for bevegelser i tykktarmen er det som kalle antiperistaltiske bevegelser. Dette er blgeaktige kontraksjoner som forplanter seg i motsatt retning av det som er vanlig, alts tilbake mot magesekken. Hensikten er forsinke transporten av tykktarmsinnholdet slik at mest mulig natrium og vann kan bli absorbert.

 

Kinesisk tykktarm - metallelementet

I kinesisk medisin er tykktarmen forbundet med metallelementet, sammen med lungene.



Det mentale-emosjonelle aspektet av tykktarmen, i kinesisk medisin, ligner p dens fysiske rolle. Den hjelper oss med gi slipp p gamle flelser. En mte se dette p er at vi tar i mot inntrykk, flelser, opplevelser frst gjennom magesekken. I magesekken forberedes flelsene og inntrykkene for fordyelse. I tynntarmen skiller vi hva som er viktig og relevant, med hva som er uviktig og ikke relevant. I tynntarmen finner vi gullet i opplevelsen eller flelsen, det som gjr at vi vokser og gir livet strre klarhet og mening. Etter at gullet har blitt absorbert og integret i vrt hjerte og sinn, gir vi slipp p resten av opplevelsen slik at den ikke tynger oss ned, gjr oss forstoppet eller svekker vr evne til ta imot nye opplevelser. Tykktarmens evne til hjelpe oss med gi slipp p det som ikke lenger gagner oss, hjelper oss med vre mer tilstede i yeblikket, fremfor vre lst fast i fortiden.

Dette relaterer ogs til tykktarmens elementpartner, lungene. Lungene og tykktarmen er relater til sorg og melankoli. Sorg er en sunn reaksjon p nr vi mister noen eller noe vi er glad i. For komme videre m vi ogs kunne gi slipp p sorgen, ellers vil den tynge oss ned og i noen tilfeller faktisk gjre oss syke. Hvis vi prver gi slipp for tidlig, fr sorgen og tapet er skikkelig fordyd, vil ogs dette kunne gi problemer.



Balanse er en viktig nkkel. Ta i mot, nres, gi slipp for p nytt kunne ta i mot.

Det srge for en sunn og balansert tarm har derfor innvirkning p langt mer enn de f minuttene vi tilbringer p toalett om dagen.

S gjr noe som er bra for tykktarmen din idag :) Om ikke annet, send den en takk for alt arbeid den har gjort for deg gjennom livet ditt.

 

 

 

 

www.magemassasje.no

Facebook/Magemassasje



 

 

Tillit og helse del 2

I del n skrev jeg om hvordan tillit pvirker vr helse og spesielt vre indre organer gjennom enten skape et godt indre milj, eller et drlig indre milj, alt etter som hvor stor tillit vi har. Du kan lese del 1 HER. Tillit til seg selv, tillit til vre medmennesker og til verden generelt gjr oss faktisk sunnere, og det er derfor vel verdt dyrke frem denne indre tilstanden. I mine yne er det frst og fremst tilliten til oss selv som br dyrkes frem. Det starter i vrt senter og sprer seg i kroppen og kan fylle hele vr verden.

I denne posten skal jeg skrive om hvordan man kan bygge opp tillit til seg selv, eller hvordan man bygger selvtillit, eller selvrespekt, som er en viktig del av det. Jeg vil utforske noen forskjellige metoder for dette. Noe man kan gjre inni seg, og noe som krever fysiske handlinger.

 

Den indre metoden

De indre metodene kan oppsummerer med to ord, refleksjon og meditasjon.

Du kan reflektere over ditt forhold til tillit. Hvordan opplever du det? Hvor opplever du det? I starten kan dette vre vanskelig virkelig fle tilliten, i s fall kan man begynne veldig generelt. Har du tillit til at sola skal st opp i morgen? Til gresset som gror? At vren kommer i r igjen med all sin frodighet? I hvor stor grad har du tillit til kroppen din? At den kan utfre de handlingene som trengs eller som du nsker utfre. Tillit til hodet og tankene dine. I starten kan det vre vanskelig f tak p selve flelsen, men kjenn godt etter for virkelig fle tillit. Nr du kjenner det, kjenner det rommet i deg hvor du fler tillit, prv gjr det rommet strre. Se om du kan la den flelsen bre seg ut i hele kroppen.

Det er et viktig poeng at det er flelsen tillit som gir den store helsemessige fordelen. Ideen om tillit, eller ganske enkelt tankene vi har rundt tillit har ikke like stor verdi om de ikke kan frembringe eller smelte sammen med flelsen av tillit. Det er tankene sammen med flelsen som skaper det gode indre miljet i kroppen og som har en spesielt positiv effekt p magesekken og milten.

 

Meditasjonsdelen handler i stor grad om spre den gode flelsen i kropppen. Hvis du er ny med meditasjon og energimedisin vil det hres underlig at du kan spre eller sende en flelse rundt i kroppen. De aller fleste kjenne ikke sin egen kropp med mindre den fanger vr oppmerksomhet gjennom smerter. Det meste av vr energi og oppmerksomhet er sentrert i hodet og tankene. Det er dog fullt mulig kjenne hver eneste millimeter av sin kropp, bde p utsiden og innsiden. Det er enferdighet man kan lre seg, en ferdighet som skaper grobunn for bedre helse, og som i stor grad er ndvendig utvikle for mestre sin egen helse.

Den beste meditasjonsteknikken for lre seg denne egenskapen er Inner Smile. Ikke bare lrer man seg kjenne sin kropp inn og ut, men man lrer seg spre god flelse gjennom hele kroppen, og derigjennom skape et enda bedre indre milj.


Vi har alle opplevd hvordan det fles bli mtt med et smil fra noen vi er glad i, hvordan det kan forandre vr tilstand p null komma nix. I denne teknikken lrer vi kunne sende et slikt smil til vr egen kropp. Vi smiler til kroppen vr som vi smiler til noen vi er glad i.p



Inner Smile gr ganske enkelt ut p sitte med lukkede yne og ta frem et minne, en person eller en hendelse i vrt indre som gir oss en god flelse. Vi tar frem et minne som fr oss til smile. Deretter legger vi bort selve minnet, men beholder flelsen, for s sende denne flelsen rundt i kroppen. Vi sender den inn til alle organene og til hele kroppen. Siden vi snakker om tillit i denne posten vil det vre spesielt fordelaktig bruke ekstra tid p sende denne gode flelsen til magesekken og milten.

Se bilde for bli kjent med omrdet hvor magesekk/milt ligger.



Som en hjelp til fokusere p det rette omrdet bruker man pusten, og man kan kjenne etter pulsen i omrdet. Man kan ogs legge hendene over det nskede omrdet for fylle p med ekstra god energi.

 

Denne metoden kan ogs brukes hvis man fr vondt i magen, og jo mer du ver p den jo mer effektiv vil det vre. Ofte nr vi fr vondt i magen, eller andre steder, blir vi bekymret, redde eller kanskje til og med sinte p kroppen. Selv om dette er naturlige reaksjoner hjelper det sjelden. Hvis vi derimot klarer snu det rundt, slik at vi smiler til smerten eller ubehaget, har det en mye sterkere lindrende og helbredende effekt.

 

Den ytre metoden

Man kan si at den ytre metoden ogs starter p innsiden. Det frste en m gjre er bli s klar og tydelig som mulig p hvem man er, hvilke verdier man har og hva man nsker oppn med sitt liv. Det er litt arbeid, men som nevnt i del 1 s kan man ikke bare krysse fingrene og hpe av det vokse roser i vr hage. Man m plante dem, kultivere dem og kontinuerlig vanne og passe p dem for at de skal vokse frem vakre og velduftende. Det er ikke desto mindre sant nr det gjelder utvikle karakter og dyder. Hvis du ikke jobber med dette vil det ikke aldri bli bedre, det er den harde sannheten.

Etter man har funnet frem til sine verdier og overbevisninger m man til enhver tid handle i samsvar med disse. Hver gang man handler i trd med sine indre overbevisninger og verdier vil ens selvtillit vokse. Hvis man derimot handler mot sin indre overbevisning vil ens tillit til seg selv f en knekk. Selv om ingen andre enn enselv vet at man har handlet p en mte som ikke harmonerer med sine verdier og overbevisninger vil det pvirker oss, fordi vi vet at vi er en person som ikke lever i trd med sin egen sannhet. Vre slappe og slve holdninger vil derfor tre p vr tillit til oss selv, og vil vi sabotere oss selv p mange subtile mter.

 

"Our wills are gardeners; so that if we will

plant nettles or sow lettuce, set hyssop

and weed up thyme, supply it with one gender

of herbs or distract it with many -

either to have it sterile with idleness

or manured with industry -

why, the power and corrigible authority

of this lies in our will"

-fra Othello-



 

Det andre en m gjre er finne ut hva slags egenskaper man vil trenger for leve opp til sine idealer og overbevisninger, for s jobbe med utvikle disse egenskapene. Selvtillit vokse i takt med utviklingen av disse egenskapene. Tilliten fra dette omrdet av ditt liv vil smelte over i andre omrder av livet og hvis man jobber med flere av disse metodene p en gang vil det bli en dynamisk synergieffekt som vil forrente seg p mange vis.

 

Som nevnt et par ganger allerede, hvis vi nsker kultivere en vakker hage kreves det oppmerksomhet, vilje og standhaftighet. Det er minst like viktig nr det gjelder vr "sjels hage" og de emosjonelle og mentale kvalitetene som trengs for utvikle dette. Penger kan ikke kjpe det, materielle gode kan ikke erstatte det. Man m ganske enkelt f litt metaforisk jord p knrne og mkke under neglene. Verdi av dette arbeidet er vel verdt og vil ikke kun gangne deg i ditt liv men alle som kommer i kontakt med deg.



 

www.magemassasje.no

Tillit og helse

I denne posten skal jeg reflektere litt rundt begrepet tillit. Tillit er s grunnleggende, bde personlig og kulturelt, at uten tillit vil vr verden begynne bli syk og falle fra hverandre. Noen vil argumentere for at verden allerede holder p gjre nettopp det. Selv om jeg ikke kan si meg helt enig i en slik pstand observerer jeg at folks tillit har et forbedringspotensial, for si det litt optimistisk.

Man kunne sagt mye om tillit og hvordan det pvirker bde lokalmilj og verdenssamfunnet, men i denne posten velger jeg fokusere p hvordan tillit, eller mangel p sdan, pvirker vrt liv og vr helse.

Hva er egentlig tillit?
Per Fugelli beskriver tillit slik;

"Tillit er menneskets flelse av at andres godhet, rlighet og dyktighet er stole p. Tillit medfrer ofte en overfring av makt til en person eller til et system, makt til handle p mine vegne, til mitt beste."

Vi kan ha tillit p flere plan. Tillit til seg selv, tillit til sine nrmeste, tillit til folk flest, tillit til samfunnet, til de folkevalgte, til legen din, tillit til naturen, til universet, til Gud eller hva enn man liker tro p. Vi kan ha tillit til alle disse, til noe f eller ingen av dem.

Den viktigste tilliten, i mitt syn, er tilliten oss selv. Selvtillit. Uten denne grunnleggende tilliten til vr iboende godhet og styrker blir det vanskelig, om ikke umulig, ha tillit til andres godhet. Tillit til oss selv handler om tillit til vr egen kapasitet. Tillit til kroppen vr, at den fungere eller prestere slik vi nsker at den skal prestere. Tillit til hode vrt og tankene vre, at vi har evnen og intelligensen til lse de utfordringene vi str ovenfor.

Hvor stor tillit har du til deg selv?

Er den s stor at du kan slappe av og vite at ting kommer til g bra. Hva enn du str oppi n om dagen, hva enn som skjer, s kommer du til klare det og kommet styrket ut av det?

Det er vanskelig oppn indre fred og ro hvis man mangler tillit.



I kinesisk medisin er tillit en dyd forbundet med milten og magesekken. Hvis disse organene ikke har det bra, enten som et resultat av drlig kosthold, drlig livsstil, kroppsholdning, skader eller andre ting, vil det svekke vr tillit, og vi vil bekymre oss for mye, gruble og til tider g oss vill i vre egne tanker. Denne dynamikken kan g andre vei. Ved gruble for mye og bekymre seg for mye skaper vi et milj i kroppen som svekker disse organene. Tillit, derimot, skaper et indre milj av fred og ro som styrker milten og magen, og dermed bedrer fordyelsen samt vr helse generelt.



I en tidligere post har jeg skrevet om hvor viktig magesekken og milten er i kinesisk medisin. De er sentrale i produksjon av energi, blod og andre kroppsvsker og svekkelser i disse organene vil tappe oss for energi og livsgnist, bde fysisk og mentalt.

Hvis vi er 100% balansert vil vi vre naturlige tillitsfulle, bde til oss selv, vre medmennesker, til naturen og livet generelt. I en verden som den vi har er det dessverre sjelden vi er 100% balansert.

Min lrer sa alltid at ugress vokser av seg selv. I den moderne verden vil det alltid vre mer enn nok av ting man kan bekymre seg for, ting som fr oss til tvile p oss selv og menneskeheten. Det kommer av seg selv og hvis vi ikke passer p vil dette "ugresset" ta fullstendig over vr hage, vrt liv. Hvis vi derimot nsker dyrke frem noen spesielle planter eller blomster, f. eks roser eller tomater, m vi bruke tid og energi p kultivere frem nettopp roser eller tomater. Vi m vanne dem, luke vekk ugresset slik at det ikke tar nringen og kveler rosene. Vi m fjerne insekter og brunsegler s de ikke spiser opp vre nskede planter og blomster. Vi m luke vekk bekymringer og tvil slik at det ikke kveler tilliten. Vi m fast og bestemt gjre det vi kan for dyrke frem den hagen vi nsker oss, og hvis vi ikke bevisst kultiverer frem roser fr vi heller ingen roser.

Slik er det med dydene. I en verden som denne m de kultiveres frem. Frene og spirene til dem har vi alle i oss. Frene kan forbli fr hvis ikke bevisst gjr noe med dem. Det krever tid og energi og er ikke alltid enkelt, men belnningen man sitter igjen med er vel verdt det og forrenter seg for hvert r som gr.

Sitatet i bilde over gjelder ikke bare i relasjoner med andre mennesker. Det gjelder ogs i vr relasjon til oss selv. Hvis man ikke har tillit til seg selv, sin kapasitet og intelligens vil man ikke komme noen vei. Hva er vitsen med i det hele tatt prve hvis man ikke har tillit til at man skal f det til?

S kjenn etter. Hvor stor tillit har du til deg selv? Har du vannet og nret tilliten i det siste, gitt den rom til gro? Gjr noe for styrke den i dag.

 


 

Jeg kommer til skrive en post om hvordan man bygger tillit til seg selv i en senere post, s flg med hvis det er interessant for deg.

 

www.magemassasje.no

kt energi - oppdatering fra studier

Det blir ikke mye tid til blogging n i disse dager. Som noen allerede vet er jeg n halvveis inn i en Bachelor i Akupunktur ved Hyskolen Kristiania, s det meste av min tid gr til fordypning i Kinesisk medisin. Det er fint se at det jeg lrer p skolen gr hnd i hnd med denne behandlingen, magemassasje eller Chi Nei Tsang, som jeg har praktisert de siste rene, og at jeg n stadig fr en dypere faglig forstelse om det jeg driver med.

Her kommer en kort liten update fra siste emnet som kan vre relevant for dere helseinteressert.

For styrke eller ke mengden energi vi har i kroppen blir det i Kinesisk Medisin (KM) fokusert frst p lungene og pusten. Lungene styrer energien og pusten heter det i KM. Energien fra lufta vi puster inn blander seg med energien fra maten vi spiser og lungenes jevne rytme, sammen med hjertet, sender denne energien til muskler, huden, hret, hjernen og rundt om i kroppen. Svekkede lunger eller drlig pust vil ikke bare svekke opptaket av energi men ogs svekke fordelingen av energi i kroppen.

Det enkleste og billigste tipset du kan f for f mer energi, er derfor puste bedre. Pust litt dypere.

Milten er det andre organet som er svrt viktig for energiproduksjonen i KM. I vestlig medisin blir ikke milten sett p som like viktig, men i sten vil man nesten alltid behandle milten ved mangel p energi eller ved problemer med fordyelsen. Milten blir svekket av spise for mye stt, eller nr vi generelt sett spiser oss for mette. Den blir ogs svekket av for mye bekymringer og grubling. Det er bra for milten at vi spiser til faste tider p dagen, ikke spiser for ofte og at vi aldri spiser oss 100% mette. Det ideelle er spise seg ca 80% mett. Dette gir magen og milten rom til elten maten og ta ut den energien vi trenger p en effektiv mte. Hvis du mot formodning spiser deg altfor mett, som lett kan skje n fremover mot jula, vil du hjelpe fordyelse ved g en rolig tur etter mltid.



Dette var en liten oppdatering fra denne fronten. Hper det var en fin liten pminnelse om tilegne seg noen gode rutiner i hverdagen. Flg med for flere sm og store oppdateringer i tiden fremover.

 

 

www.magemassasje.no

Hjertet og ildelementet

Det er f organer som blir mer omtalt enn hjertet. Siden tidenes morgen har hjertet vrt myteomspunnet og svpet i mystikk. Det er f eller ingen kulturer p vr planet som utelukkende ser p hjertet som en blodpumpe. I mange tradisjoner er selve nkkelen til menneskelig fullkommenhet finne i hjertet, og meditasjon p hjertet er veien til erkjennelsen av vrt potensiale og oppdagelsen av livets mening.

Om det faktisk er slik eller ikke skal jeg ikke g inn p i denne posten. Det fr hver enkelt utforske i seg selv og gjre opp en mening. I denne posten skal jeg, slik jeg har gjort i en del andre poster om organene i det siste, se hjertet i et vestlig vitenskaplig perspektiv og ta for meg visse aspekter fra det kinesiske perspektiv. Jeg vil skrive litt om hjertets forbindelse med ildelementet, og hvordan et balansert ildelement pvirker vrt forhold til andre mennesker, samt vrt forhold til glede. Hjertet er som sagt et omfattende tema, ogs i kinesisk medisin, s det er mulig jeg deler dette opp i flere poster.

 

Hjertet fra et vestlig perspektiv

Hjertet er noe av det frste som utvikler seg i fosterlivet. Allerede da du var ca 3 uker gammel og bare noen f millimeter lang, begynte hjertet ditt sl. Dette sier noe om hvor viktig det er med et godt transportsystem i kroppen. Hos et voksent menneske veier hjertet ca 300g nr det er tomt for blod. I lpet av en vanlig livslengde slr det ca 3 milliarder slag.

Hjertet ligger i brysthulen, litt til venstre for midtlinjen, like bak brystbenet. De to lungene ligger mot sidene av hjertet mens mellomgulvet ligger p undersiden. Hjertet har en kjegleform. Den videste delen av hjertet kalles basis, og ligger verst. Den spisse delen kalles apex, og peker nedover og litt mot venstre. Blodet kommer inn i og forlater hjertet via omrdet kalt basis. Hjertet er omsluttet av hjerteposen, eller perikardet som det ogs heter. Denne posen, eller hinnen, har en viktig oppgave fordi den virker som en elastisk strmpe og begrenser hjertets volum. Det er denne hinnen som hindrer akutt overstrekking av hjertemusklene. Mellom hjertet og hjerteposen er det et tynt hulrom fylt med vske. Denne vsken gjr at overflaten av hjerteposen er glatt, slik at hjertet kan bevege seg med minst mulig friksjon.

Hjertet bestr av fire rom, eller hjertekammer. Oksygenfattig blod kommer inn i hjertet fra hyre side via de strste venene, vena cava, mens oksygenrikt blod pumpes ut p venstre siden via hovedpulsren.

Hjertets rytme styres av sinusknuten, som befinner seg i vre hyre del av hjertet. Fra sinusknuten sendes signalene som fr hjertet til trekke seg sammen gjennom et spesielt ledningssystem som srger for at musklene i hjertet er synkrone, slik at fylling og tmming av hjertet skjer i en jevn rytme. Upvirket av nerver og hormoner vil sinusknutens rytmefrekvens vre p omlag 100 slag i minuttet. Stimulering fra bde nervesystemet og hormonsystemet gjr at rytmen kan vareiere ganske kraftig. Stimulering fra det sympatisk nervesystemet (nervesystemet som har med fight or flight-responsen - eller stress - gjre) og kt konsentrasjon av adrenalin i blodet, gir kt hjertefrekvens. kt stimulering av det parasympatiske nervesystemet (nervesystemet som har med hvile gjre)  via vagusnerven har motsatt virkning.



Et mindre kjent faktum er at hjertet ogs er et hormonutskillende organ. Hormonet skilles ut ved ulike typer svikt i sirkulasjonssystemet, og er hjertets "selvhjelpshormon". Hormonet ANF skilles ut og pvirker nyrene til blant annet utvide blodrene.

 

Kinesisk hjerte - ildelement.

Hjertet er i kinesisk medisin forbundet med ildelementet, eller ildfasen, og anses som keiseren av organene. Som en keiser lager ikke hjertet s mye, men har allikevel en avgjrende betydning for hele riket. Det er keiserens ansvar at riket fungerer. Uten hans styrende hnd vil det bli kaos og opprr. En svak eller sinnssyk keiser vil ikke vre i stand til styre sitt rike. Slik er det ogs med hjertet. Hvis hjertet er ustabilt oppstr det kaos i kropp og sinn. Nr hjertet er i balanse og avslappet fler vi trygghet, ro og har gjerne en flelse av tilhrighet. Vi hrer hjemme der vi er og med de personene vi har i livet vrt. Nr hjertet kommer i ubalanse og mister kontakten med den universelle harmoni, eller blir blokkert, vil vi fle oss ensomme og forlatte. Vi vil ogs kunne oppleve ddsangst eller ganske enkelt en grunnleggende indre uro.

 



Kontakt og kommunikasjon med andre er sentralt for hjertet. Hjertet gjr oss i stand til pne oss, kommunisere og skape forbindelser med andre. Det er derfor det snakke ansees som vre hjertets egenskap og tungen hjertet sans. Vi sier at sansene er organenes barn, og tungen er dermed "barnet" til hjertet.

P samme mte som det er viktig pne seg opp, kan det vre like viktig kunne lukke seg i visse situasjoner, og ikke overkommunisere. De med for mye varme i hjertet kan ha en tendens til snakke for mye, og gi for mange og lite relevante opplysninger til andre. Som alt i kinesisk medisin er balanse nkkelen til godt fungerende organer og generelt god helse.

 

Ilden i naturen

Sola er penbart ildelementet i naturen. Som sentrum for vrt solsystem er sola den ultimate ild.  Sola brenner, gir varme og lys for s og si alle dyr og planter. Vi er fullstendig avhengig av sola for varm og selv sm forandringer i temperature kan ha katastrofale flger. For mye sol (og for lite regn) kan delegge avlinger, som resulterer i hungersnd. Isen p polene kan smelte og skape oversvmmelser, og arter som er avhengig av en viss temperature blir plutselig srbare og kan ha problemer med tilpasse seg.

 

Ilden i mennesket

Ildelementet kommer fysisk til uttrykk gjennom flsomhet ovenfor varme og kulde. For at folk skal fungere bra er evnen til opprettholde riktig temperature essensielt. Hver enkelt har en viss temperature der de fungerer best. Hvis temperaturen beveger seg utenfor dette omrdet gr det utover velvre og vr yteevne. Omrdet temperature kan bevege seg innen er ofte strst nr vi er barn og unge voksne. Dette er fordi de har et balansert ildelement, og et balansert vannelement som passer p at ilden ikke kommer ut av kontroll. Etterhvert som man blir eldre, minker vanligvis vannelementet (les mer om dette HER), og ildelementet blir mindre stdig. De oppdager da gjerne at deres idealtemperature har blitt snevrere.

Emosjonelt sett blir ildelementet gjerne forbundet med glede. Det er selvflgelig mange faktorer som bidrar til folks glede, men ildelementet en av de viktigste faktorene. Som nevnt tidligere, det vre sammen med andre, dele og kommunisere styrker og opprettholder ildelementet. Gleden ved tilfredstillende menneskelig kontakt bde nrer ildelementet og er mulig gjennom et ildelement i balanse.

Det er bde en oppadgende og nedadgende spiral forbundet med helsen til ildelementet. Et balansert ildelement styrker evnen til henvende seg til andre og bli nret gjennom menneskelig kontakt. Den menneskelige kontakten, p sin side, nrer ildelementet og holder det i balanse. Hvis ildelementet er svekket kan det hinder folk i ta kontak med andre, og dette igjen svekker ildelementet enda mer.

Det styrke ildelementet gjennom massasje, akupunktur, tai chi , qigong eller lignende kan styrke evnen til ske den menneskelige kontakten man trenger. Gjennom denne kontakten vil man f mulighet til styrke og balansere sitt eget ildelement.

Kronisk ensomhet er ikke livsbejande. Folk trenger bli berrt av lys og nestekjrlighet. Man trenger bli sett, hrt, utveksle tanker og ideer, samt f bekreftelser gjennom blikk, ord og berring. De som lider av svakt ildelement begynner ofte lengte etter menneskelig lys og varme, for varme opp og til og smelte deler av seg selv de har gjemt i dypet.

-

I del to av denne posten vil jeg blant annet skrive litt mer om hjertet og ildelementets forbindelse med glede, og hvordan glede ogs kan vre upassende og et tegn p ubalanse.  Flg med.

-

www.magemassasje.no

 

Kilder;

Hicks, J. Hick, A. Mole, P. (2004) Five Element Constitutional Acupuncture

Ching, Nigel. (2012) Akupunkturens Grundprincipper.

Chia, Mantak. (2006) Chi Nei Tsang 1

Haug, E. Sand, O. Sjaastad, . Bjlie, J. (2006) Menneskekroppen - Anatomi og Fysiologi

Tykktarmen, metallelementet og sorg

Det er sjelden tykktarmen fr positiv oppmerksomhet. Vi legger frst merke til den nr ting stopper opp eller gr galt. Den er av mange et undervurdert og sjeldent verdsatt organ. Kanskje dette er grunnen til at det er spass vanlig med sykdommer og plager i tykktarmen, samt at kreft i tykktarmen er en av de vanligste krefttypene i vr tid. Sagt med de noe overdrevne ordene til V. E Irons;

"Det er f, om noen, andre kilder som forrsaker like mange og vidsprektrede plager. Man kan nesten g s langt som si at alle kjente kroniske lidelser direkte eller indirekte kan spores tilbake til bakterieforgiftning absorbert fra tykktarmen.Tykktarmen kan kalles Pandoras eske; der det kan spores tilbake til flere lidelser og mennesklig elendighet, mentalt, moralsk og fysisk enn noen annen kjent kilde. Tykktarmen er som et organisk rensende rrsystem, men ved drlig behandling og forsmmelse blir det et stagnert og stinkende kloakksystem. Nr den er ren og normal har vi det bra og er lykkelige; la den stagnere, og den vil destillere forrtnelsesgifter, fermentering og avfallet vil trekke over i blodet, forgifte hjernen og nervesystemet, slik at vi blir deprimerte og irritable. Det vil forgifte vre hjerter slik at blir svake og giddalause; forgifte lungene slik at vi fr drlig nde; forgifte vre fordyelsesorganer slik at vi blir oppblste og stresset; og forgifte blodet slik at huden blir gusten og usunn. Kort fortalt, ved en stagnert og usunn tykktarm, vil hvert eneste organ i kroppen lide; vi eldes raskere, ser og fler oss gamle, vre ledd blir stive og ubehagelige, betennelser vil florere, ynene blir slve, tankene blir tkete, og mye av livets gleder forsvinner".

Selv om dette er en smule overdrevet, peker det p noe essensielt. Hvis vi ikke passer p og tar vare p denne viktige delen av kroppen kan det g veldig galt. Heldigvis begynner bde legestanden, forskere og den vanlige mann i gate forst viktigheten av dette organet. Forskning rundt bakterier i tarmen blir linket til en hel rekke sykdommer, fra inflammasjon i tarmsystemet til nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons og Alzheimer m.m.



I denne posten vil jeg skrive litt om et vestlig syn p tykktarmen, men hovedvekten vil bli lagt til et mer mental-emosjonelt stlig perspektiv, og hvordan flelser som bl.a. sorg kan pvirke helsen til tykktarmen og kroppen generelt.

 

Tykktarmen

Rent anatomisk bestr tykktarmen av blindtarmen, blindtarmsvedhenget og selve tykktarmen. Selve tykktarmen bestr av tre omlag like stor deler. Den oppadstigende tykktarmen,den tverrgende tykktarmen og den nedadgende tykktarmen. Etter den nedadgende delen av tykktarmen kommer det en liten S-slynge som kalles colon sigmoideum som ender ut i endetarmen og anus.



Tykktarmen mottar ca 500-1500ml kymus (kymus er en blanding mat, magesaft, bukspytt) fra tynntarmen hver dag. Fordi tynntarmen gjr sin jobb bra er det svrt lite nringsstoffer igjen i tykktarmsinnholdet. Det viktigste som absorberes i tykktarmen er natrium(salt). Nr natrium tas opp flger vann etter,  derfor taper vi veldig lite vann gjennom avfringen. Hvis kymusen blir liggende i tykktarmen for lenge vil spass mye vann bli trukket ut av den at den blir veldig tr og vanskeligere presse ut.



Noe av det viktigste med tykktarmen er det enorme antallet bakterier. Ved siden av vre en viktig del av immunforsvaret, produserer disse bakteriene flere vitaminer, bl.a. vitamin K og flere av B-vitaminene. Tykktarmens produksjon av vitamin K er spesielt viktig da mange fr i seg for lite vitamin K gjennom kosten. Vitamin K er viktig for at blodet vrt skal koagulere, nr vi f.eks fr en skade, s vi ikke blr i hjel.

Bakteriene kan ogs fordye cellulose og andre karbohydrater som ikke blir brutt ned av enzymene i tynntarmen.

Tykktarmen benytter seg av tre typer bevegelser. Den frste av disse kalles segmenteringsbevegelser. Denne typen bevegelser gjr at kymus flyttes sakte frem og tilbake, litt som eltes, samtidig som det langsomt bringer innholdet mot endetarmen. Noen ganger i lpet av dagen, gjerne i forbindelse med mltider, utlses det kraftige og langvarige kontraksjoner av 20-30cm av den frste delen av tykktarmen. Disse kontraksjonene kalles massebevegelser. Massebevegelsene presser en del av tarminnholdet ned mot endetarmen. Disse bevegelsen utlses gjerne av at det kommer mat ned i magesekken og over i tolvfingertarmen.

Den siste formen for bevegelser i tykktarmen er det som kalle antiperistaltiske bevegelser. Dette er blgeaktige kontraksjoner som forplanter seg i motsatt retning av det som er vanlig, alts tilbake mot magesekken. Hensikten er forsinke transporten av tykktarmsinnholdet slik at mest mulig natrium og vann kan bli tatt opp  igjen.

 

Tykktarmen i et kinesisk perspektiv - metallelementet

Det mentale-emosjonelle aspektet av tykktarmen ligner p dens fysiske rolle. Den hjelper oss med gi slipp p gamle flelser. Spesielt er tykktarmen og metallelementet forbundet med sorg. Mer om dette senere. En mte se dette p er at vi tar i mot inntrykk/flelser/opplevelser frst gjennom magesekken. I magesekken forberedes flelsene/inntrykkene for fordyelse. I tynntarmen skiller vi hva som er viktig og relevant, med hva som er uviktig og ikke relevant. I tynntarmen finner vi gullet i opplevelsen eller flelsen, det som gjr at vi vokser og gir livet strre klarhet. Etter at gullet har blitt absorbert og integret i vrt hjerte og sinn, gir vi slipp p resten av opplevelsen slik at den ikke tynger oss ned, gjr oss forstoppet eller svekker vr evne til ta inn nye opplevelser. Tykktarmens evne til hjelpe oss med gi slipp p det som ikke lenger gagner oss, hjelper oss ogs vre mer tilstede i yeblikket, fremfor vre lst fast i fortiden.

 

Metallelementet

Metal har alltid verdt verdifullt. I rhundrer har gull verdt ansett som det mest verdifulle av metallene. En rsak til den hye verdien er dets sjeldenhet. Begravet i hver enkelt av oss er det noe sjeldent, noe som er vanskelig finne og samtidig veldig verdifullt.


 

Vi kan ogs tenke p metall som mineralene og sporstoffene i jorda og i maten. Fire prosent av kroppen er laget av sporstoffer. Disse blir brukt til regulere og balansere kroppens kjemi. En person kan for eksempel trenge 400 gram eller mer karbohydrater hver dag, til forskjell fra krom, som vi kun trenger en milliondel av den summen. Allikevel er krom essensielt for at kroppen skal fungere bra.

Det verdifulle metallet er begravet i dypet.

Metall i naturen viser oss noe interessant om dette elementet. De andre elementene i kinesisk medisin - vann, tre, jord og ild - har veldig tydlige manifestasjoner i naturen. Flodblger, skogbranner, giantiske trr og jorda selv, alle manifesterer noe elementalt. Men hvordan manifesterer metallelementet seg i naturen? Kinesisk medisin har tross alt en historie p flere tusen r. P den tiden hadde de ikke utviklet metallene til den grad vi har i dag. Hvordan s de p metallet p den tiden?

Metall, i naturen, revitaliserer jorda. P hsten faller bladene og frukten faller fra trrne og lander p bakken. De rtner og synker sakte men sikkert ned i bakken, og nrer jorda med nringsstoffer og mineraler. Denne prosessen styrker jordas evne til bre frem nye sunne og sterke vekster.

I dagen samfunn blir vi stadig mer oppmerksomme farene ved industrialisert landbruk, der vi forsker f de naturlige prosessen til g raskere. Vi tar maksimalt ut av jorda hver r og bruker kunstig gjdsling for "holde liv i jorda". "Naturlig landbruk" ville latt kere f hvile i perioder, og planterester rtne p jorden, for p denne mten nrmest usynlig tilfre jordsmonnet vitale nringsstoffer til jorda.

De gamle kineserne, som levde mer i pakt med naturen, forstod ndvendigheten av la viktige mineraler og nringsstoffer komme tilbake til jordsmonnet.

Metallene gir jorda bedre kvalitet.

Metallet beskriver ogs rollen fjellet har inni jorda. Uten fjellet ville vannet sildret gjennom jorda helt inn til sentrum. For at livet skal vre mulig p jorda er det ndvendig at vannet returnerer til overflaten for nre dyr, planter og mennesker. Fjellet skaper en beholder som gjre det mulig for vannet komme tilbake til overflaten.

 

Metall og sorg

Mange tenker p sorg som en flelse som plutselig kommer i forbindelse med at noen vi er glad i dr. Det er ofte et sjokk etterfulgt av overveldende sorg. Vi ser denne typen sorg p nyhetene fra krigsrammede land, eller i katastrofefilmer, der de srgende grter hylytt og jamrer seg, og vi ser det karakteristiske "kollapse nedover" trekkene som flger med sorgen.

En slik ekstrem form for sorg er ikke typisk. Hverdagen frer med seg mange former for tap. Sm tap og store tap. For hver av disse er det en passende emosjonell respons forbundet med det gi slipp.

De forskjellige typene tap kan variere fra fysiske objekter (noen mer verdifulle enn andre), til mennesker vi er glad i til drmmer om hva man kunne gjort eller blitt. I lpet av et langt liv vil gjenstander bli slitt ut, relasjoner forandre seg, status og renomme kan tape seg,. Uten unntak blir alle elder med medflgende tap av evner, muligheter, helse og fremtid. Mange av livets aspekter blir selvflgelig bedre etterhvert som vi blir eldre, men til slutt vil alt man har skaffe seg i livet g tapt, hvis ikke i lpet av livets gang, s ihvertfall ved dets slutt.

Det er bare naturlig for folk eie og fle tilknytning til ting. Konseptet "eierskap" er dypt forandret i de fleste kulturer p vr planet. Et av de frste ordene barn lrer er "min", og det skaffe seg materielle eiendeler er en de strste drivkreftene i folks liv. Uansett hvor mye spirituelle lrer har rdet oss om bevisst gi slipp p ting ,og vandre gjennom livet uten knytte oss til for mange ting, har vi en tendens til skape sterke bnd til gjenstander, dyr og andre mennesker.

 

Sorg og det gi slipp

Det er bde naturlig og uungelig knytte seg til andre mennesker. Nr man blir eldre er det stor sannsynlighet at mange av de vi har blitt glad i i lpet av livet vil g bort. Nr man elsker noen, eller er glad i noen, dekker dette et stort behov, og dette skaper uten tvil en avhengighet. Intense og langvarige flelser oppstr ofte nr man mister noen man har vrt avhengig av i strre eller mindre grad. For barn er intense flelse av bli forlatt, av sorg eller tap, noen av det viktigste rsakene til sykdom. Det fle tap av noen som str en nr er ofte den mest intense flelsen man m utholde. Uansett om en persons livslyst holder seg i livet, eller om den blir avstumpet og livls av et slik tap, vil det uten tvil pvirke deres metallelement.

Tap kan selvflgelig etterflges av andre flelser, som sinne eller angst, men sorg blir ansett som den mest passende i prosessen gi slipp, og som en forberedelse til g videre i livet. Det fleste ville syntes det var rart om noen bare ristet av seg et tungt tap, uten oppleve noen intense flelser, og fortsette som vanlig som om ingenting har skjedd.



 

Sorgens forskjellige uttrykk

Opplevelsen av sorg kan f mange uttrykk. Hos noen kan flelser som skuffelse eller lengsel vre sterke. Hos andre kan anger oppleves. Nr disse flelsene er intense og langvarig, blir det ofte for smertefull oppleve dem fullt ut. Spesielt kan det vre slik for barn, og det kan oppst en tendens til undertrykke flelsene. I kinesisk medisin sier man at nr sorg et tilstede, "forsvinner" qien. Flelsen etterlater seg en tomhet, bde i form av flelsen av tomhet etter personen som gikk bort, men ogs i form av tomhet i energi, eller et energetisk vakum. Mange vil nok ikke oppleve seg selv som tomme, men det vil vre et livslst aspekt ved dem.

Poeten Havelock Ellis skrev; "Pain and death are a part of life. To reject them is to reject life itself".

Et liv der noe mangler, og der en del av sjelen mangler, er prisen man betaler for undertrykke disse kraftige flelsene.

 

Sorg i helse og sykdom

Metallelementet, og dets fysiske organer tykktarmen og lungene, gir folk kapasiteten til hndtere tap, samt evnen til gi slipp p den eller det de engang var glad i, fle smerten og g videre. Nr metallelementet er forholdsvis balansert vil denne prosessen g som den skal. Den "forsvinnende qi" flelsen vil ski over ansiktet, brystet, ned i magen, for s avta. Trene kan strmme, man kan hulke og jamre seg, og flelsen flyter fritt gjennom kroppen. Man er ikke redd for sorgens dybdne og kjenner den fullt ut. Denne evnen til ri av stormen vitner om et av metallelementets, og de respektive organenes positive aspekter, mot. Mot til mte livets mangfoldige og ofte skremmende dybde, frst og fremst i seg selv, men ogs hos andre

Ved et ubalansert metallelement vil ikke sorgen flyte like fritt, og det kan oppst stagnasjon fordi de ikke virkelig har gitt slipp. Denne stagnasjonen og manglende evne til innfinne seg med tapet og forandringene, har en undertrykkende virkning p vr livskraft, og kommer ofte til uttrykk ved at man nrmest sleper sine ben etter seg nr man gr, og kan pvirker personens helse.

Spesielt brystet kan snre seg sammen i et forsk p stoppe flelsene.  Hos noen kan man nrmest se en uthuling eller tilbaketrekning i brystregionen, som om de trekker seg unna eller beskytter sitt hjerte.

 

Hndtere sorgen

Mange fler et stort behov for bedve sorgen. Man kan nrmest spontant benekte at noe er galt. Hvis de gjr en feil eller noe gr galt ber de sjelden om unnskyldning, da dette vil vre en innrmmelse ovenfor seg selv og andre at de ikke klarer oppfre seg passende i en situasjon.

Som nevnt tidligere kan det vre en tendens til vre noe slapp og livls. I noen tilfeller ogs mrke til sins og tilbaketrukket. Andre igjen, opprettholder et perfekt ytre for overbevise seg og andre at alt er bra. De kan overbevise seg selv om det hyere meningen med alt og se det store perspektivet. Ofte kan dette perfekte ytre vre preget av en skjrhet som vitner om at det dekker over, eller undertrykker noe srt.



Tap og sorg er noe vi alle m mte fr eller senere. Livets forgjengelighet gjelder for oss alle og mten vi mter dette og forholder oss til dette p har stor pvirkning p livene vi lever og p vr helse. Plager og sykdommer i tykktarmen, og andre steder i kroppen, kan vre direkte eller indirekte forbundet med vr evne til fordye tap og hvor flinke vi er til erkjenne livets realiteter og gi slipp. Selvflgelig kan ikke alt forklare av dette. Visse sykdommer og plager er genetisk, andre kan komme av milj, men hvordan vi forholder oss til disse flelesene pvirker oss ofte dypere enn vi tror. Alt som blir fdt m d, ingenting varer evig. Mye sorg og lidelse er forbundet med dette faktum. Den andre siden av denne mynten er at det alltid kommer noe nytt. Det kommer alltid en ny vr, nye mter, ny kjrlighet og nye roser p den gamle busken. Gjdsel blir til blomster og frukt. Vr evne til gi slipp p det gamle henger, som vi har sett, svrt tett sammen med vr evne til nyte det nye livet som stadig blomstrer og spirer opp igjen.

Forgjengelighet er en av livets store lrere. Vi kan lre dens lekse eller fle tomheten ved fornekte dette viktige aspektet av livet.



 

www.magemassasje.no

 

Kilder;

Hicks, J. Hick, A. Mole, P. (2004) Five Element Constitutional Acupuncture

Ching, Nigel. (2012) Akupunkturens Grundprincipper.

Chia, Mantak. (2006) Chi Nei Tsang 1

Haug, E. Sand, O. Sjaastad, . Bjlie, J. (2006) Menneskekroppen - Anatomi og Fysiologi

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25476529

Kilden til vitalitet - Nyrene

Dypt nede i jordens fuktige mrke ligger blomstenes rtter. Det er her nede fret engang ble plantet fr det spiret, brt seg opp gjennom jordskrpen og strakk seg mot solen.  Det er energien som befinner seg i fret som presser spiren ut av skallet og opp gjennom jordskrpa, hvor den fr ny energi fra sollyset. I fret finner vi viljen til liv og viljestyrken som trengs for jobbe seg oppover og forbi eventuelle hindringer p veien mot lyset. Uten denne viljen, og uten potensialet fret inneholder, ville vi aldri sett skjnnheten i plantens fulle blomstring.

Ogs etter blomstringen, og selv om planten n fr mye nring fra sollyset, er rttene essensielle for dens kraft, skjnnhet og videre blomstring. Uten sterke rtter vil bladene og blomsten visne.

I denne posten vil jeg ta for meg flere av aspektene forbundet med nyrene i kinesisk medisin.  Fra nyrenes vinterdype lagringspotensiale, til vannets magiske og transformerende egenskaper, til hvordan flelsen som er assosiert med nyrene, frykt, ikke bare har negative konsekvenser slik som mange tror, men ogs er livsviktig og livsbejaende.

Nyrene blir ansett som kroppens rtter i kinesisk medisin, og det er i nyrene den grunnleggende energi er bevart, vr vitalitet. Vrt potensiale og vr viljekraft er nrt forbundet med nyrene, og uten sunne og sterke nyrer vil ikke bare kroppen vr mangle energi, men vre drmmer og visjoner vil ikke kunne manifestere seg med kraft i verden. Vi kan si at at vrt potensialet kommer fra nyrene. Dette potensialet fr en retning og konkrete planer gjennom leverens(treelementet) energi og nr sin blomstring gjennom hjertet(ildelementet). Uten sterk nyreenergi vil bde retningen og blomstringen av vre visjoner mangle nring og vitalitet.



 

Nyrene og vannelementet

Nyrene er forbundet med vannelementet. Vann er essensielt for alt liv p jorden og dekker i overkant av 70% av jordas overflate. Selv om vann er s og si overalt, har det ingen form, og dermed fri til innta alle former. Vann er det mykeste av elementene men kan slipe ned det hardeste fjell.

Vannet filtreres ned gjennom jorda, trenger inn i rttene og flyter s oppover og ut i grener, blader, blomster, frukt og grnnsaker. Nr sola skinner p vannet, skifter det form til gass og blir til skyer p himmelen, for s falle mot jorden og p ny revitalisere elver, innsjer og hav. Vannet er i s mte ikke redd for falle, men stuper mot avgrunnen og nrer alt p sin vei mot dypet.



Vann er synonymt med liv. Der det er nok vann er det en overflod av liv. Ved trke visner livet vekk og dr. Slik er det ogs for oss mennesker. En nyfdt baby er ca 80% vann. Dette prosentantall synker betraktelig etterhvert som vi blir elder. Hos en godt voksen person bestr kroppen av 50-60%vann.

Hos barn og unge voksne ser vi fuktighet naturlig i hud og hr. Ledd og bein er spenstige og fleksible. Skader leges raskt. Unge menneskers sinn er ogs fleksibelt og evner ta inn store mengder med ny informasjon. De lrer enkelt nye sprk, og flyter lett med forandringene livet bringer med seg.

Aldring er, i kinesisk medisin, nrt forbundet med nyrenes helse og energi. Aldring blir delvis sett p som en inntrkings prosess - et tegn p at vannelementet svekkes og at vi mister vre vannressurser. Aldring frer til en stagnasjon i vannet. Bevegelsene flyter ikke som de engang gjorde, vi blir stivere, tankene blir mer rigide, og vi er ikke lenger s tilpasningsdyktige som vi engang var. Selv om dette er en naturlig prosess er det mulig motvirke denne prosessen til en viss grad. Ved ta godt vare p nyrene, rense dem og styrke dem vil vi holde nyrene sunne og sterke s lenge som mulig. Dette kan gjres ved spise de riktige typer mat, krydder og urter. I tillegg vil massasje av nyrene virke bde rensende og styrkende. Trening som tai chi og qi gong er de beste treningsformene for ta vare p nyrene, og hjelper oss eldes p en mild mte.

 

Nyrene og frykt

Nyrene er, som nevnt tidligere nevnt, forbundet med frykt. De aller fleste har et utelukkende negativt forhold til frykt. Vi har alle kjent fryktens lammende kraft i kroppen, hvordan den kan f oss til fryse eller krympe og hvordan den hinder oss i gjre ting vi egentlig har lyst til, eller si de tingene vi burde ha sagt.

Selv om det er sant at frykt har negative konsekvenser, som f.eks gi drlig fordyelse, hjertebank, hyt blodtrykk osv, finnes det ogs en rekke positive aspekter ved frykt. Frykt er faktisk livsndvendig. rvkenhet er et resultat av frykt, noe som styrker vr overlevelsesevne betraktlig. Uten frykt ville vi trolig ikke vrt i live, og livet slik vi kjenner det ville tatt slutt ganske fort.

Frykt gjr oss oppmerksomme p farer. Frykt for sykdommer leder til utviklingen av nye medisiner. Frykt for lide nd fr oss til finne mter livnr oss p. Frykt for dden er den mest grunnleggende frykten vi har, og er en av nkkelfunksjonene til vannelementet, nemlig drivkraften til overleve.

Forebyggelse og forsiktighet er de positive aspektene av denne flelsen.

Det er vanskelig skille mellom frykt og begeistring. Fysiologene kan faktisk ikke skille mellom de to adrenalinfylte tilstandene, selv om en er god og en ikke er det. Uten frykt ville det ikke vrt noe begeistring eller eventyr, og menneskeheten ville definitivt vrt fattigere uten.

 

Frykt sitt mentale aspekt

Frykt er en prosess som gr gjennom fem stadier.

  1. Bevissthet om en trussel
  2. Fle frykt
  3. Sinnet vurderer lsninger
  4. Handling
  5. Trygghet (eller tilbake til nr3)

Nr en person holder p bli pkjrt, og hopper unna, er prosessen kort. Hvis den samme personen ser en takstein som er i ferd med lsne, og kanskje falle ned i nrheten av der barn leker, vil de mtte tenke gjennom hva som m gjres, og prosessen tar lenger tid. Flelsen frykt er ganske enkelt en igangsetter, og det kan vre nyttig, nr frykt dukker opp, se for seg hele prosessen.

Frykt aktiverer sinnet p to mter. Vi m frst legge merke til noe som en trussel, f.eks taksteinen som er i ferd med lsne. Sinnet m oppfatte at taksteinen kan vre en trussel. Det noen ser p som en fare, vil andre svidt legge merke til.

Sinnet er ogs involvert i finne en lsning som nytraliserer faren. F.eks, `Kan jeg n taksteinen fra soveromsvinduet i andre etasje?` eller `kan jeg f tak i en snekker s han kan fixe problemet fr ungene kommer hjem?`. I kinesisk medisin sier man at nyrene skaper dyktighet og visdom. En mte se dette p er at sunne nyrer frer til en balansert tilnrming i mte med frykt, slik at sinnet kan reagere raskt og effektivt.

 

Unormale/usunne fryktmnstre

Det er to hovedmter frykt kan manifestere seg p i vre liv.  Vi kan kalle det to ytterpunkter. Hver av disse kan kommer til uttrykk i varierende grad. Det ene ytterpunktet er fle intens frykt, bli fryktelig redd. Det andre ytterpunktet er forvente eller se for seg hvor farer og trussler vil dukke opp, slik at man kan forhindre dem og ta kontroll, s man unngr fle frykt. Ubalanser i nyrene kan komme til uttrykk p begge mter. Enten for mye frykt, eller ingen frykt i det hele tatt.

 

Intens frykt

Ved intens frykt skjer det flere store forandringer i kroppen. Adrenalinnivet skyter i vret, musklene strammer seg, hjerterytmen ker og vi svetter mer. Sinnet blir ofte overveldet og personen kan slite med fungere. Ekstreme eksempler p dette kan sees i fobier og i hysteriske personer.

En person med agrofobi vil ikke forlate sitt hjem uansett hvor mye fornuftige lsninger som blir gitt. De kan faktisk ikke hre disse lsningen fordi frykten blokkerer den, eller hvis de hrer den, blir den overdvet av kroppens fryktrespons.

Alle vet at en liten edderkopp ikke kan skade noen, men for en person som har en fobi for edderkopper spiller ikke det noen rolle. I kinesisk medisin sier man at vannelementet er ute av balanse, og flelsene overkjrer sinnet slik at vi mister kontrollen.

Det finnes en del skam rundt det fle frykt, noe som gjr at de fleste gr ganske langt for skjule at de er redde. Glede, sorg og selv sinne er ofte lettere vise enn frykt. Derfor er det ikke alltid lett vite nr noen er redde. Hos enkelte kan man se rastlshet som et tegn p frykt. Andre klarer skjule alle fysiske tegn p frykt slik at det eneste stedet frykten vises er i ynene. De kan ligne litt p rdyr som stirrer inn i frontlysene p en mtende bil mens frykten har fryst resten av kroppen.

Frykt fr qien til synke. Det er ofte grunnen til at man opplever mtte p do i hu og hast nr frykten inntar kroppen. I noen tilfeller kan frykt frer til ubehag og smerter i brystet nr qien blir beveget av frykt. Noen fler det i hjertet. Andre kjenner det som en klump eller et slag i solar plexus eller like under navelen. Mange som fler intens frykt, og ikke liker denne flelsen, lrer seg unng situasjoner som gir adrenalinrush. Berg og dalbaner, skumle filmer og alle mulige farlige aktiviteter vil da bli unngtt for slippe denne lammende flelsen.

 

Mangel p frykt

Noen mennesker har lrt undertrykke frykt fullstendig. De bli hyper-rvkne og forsker se for seg hvor farer og trussler kan oppst slik at den kan nytraliseres fr de dukker opp. Det kan vre flere grunner til at de gjr dette. De kan ha opplevd noe som gjorde dem intenst redde nr de var barn, og har mtte lre seg teknikker for undertrykke fryktrespons i s stor grad at de ikke lenger fler frykt i det hele tatt.  I det minste vil de aldri innrmme at de er redde. De bruker ofte mye energi p forutse hva som kan g galt, og tenker ut lsninger og reaksjoner fr trusselen kommer. Dette kan vre folk som er trukket mot hy-risk sport og yrker med hyt press og stor fallhyde. Det kan vre entreprenrer som m vurdere flere risikofaktorer for unng tape penger og for sikre seg lykkes. De kan fle at de presterer bedre under press og nr risikonivet kes, ved kt fart, fjellklatring og andre former for ekstremsport.

Fordelene ved ikke lenger fler frykt, eller sagt p en annen mte,  fordelene ved  mestre fryktresponsen, gjr at disse mennesker ofte oppnr fantastisk prestasjoner. Konsekvensene kan i ekstreme tilfeller vre dden, da de ofte strekker strikken for langt.



 

Dette ble en lang post, og fortsatt er det flere spennende omrdet utforske i forbindelse med nyrene. For at denne posten ikke skal bli milelang vil jeg heller kommer mer tilbake til dette tema senere. Ut i fra det vi har vrt gjennom, kan vi allikevel se at nyrene er en av de viktigste og mest vitale organene i kroppen. Bde nr det gjelder overlevelse, vitalitet og viljekraft er disse organene essensielle. Det lre seg hvordan man kan ta vare p nyrene vil derfor hjelpe oss med oppn vre drmmer, samt eldes p en s behagelig mte som mulig.

 

www.magemassasje.no

 

Kilder;

Hicks, J. Hick, A. Mole, P. (2004) Five Element Constitutional Acupuncture

Chia, Mantak. (2006) Chi Nei Tsang 1

Liebster Awards

Da har jeg endelig blitt nominert til  Liebster Awards :). Fler meg beret og takker, Johannes, mannen bak bloggen personligutvikling.blogg.no, for nominasjon. Ta gjerne en titt innom hans blogg for visdom, motivasjon og kunnskap om hvordan man lykkes her i livet. Mye bra info i hans blogg!

 

Her er reglene for nominasjonen:
1. Nevn bloggeren som tagga deg og takk han for nominasjonen.
2. Svar p de 11 sprsml som du blir stilt.
3. Nominer 11 nye bloggerer og tag disse.
4. Still dem 11 sprsml som de kan svare p.
5. Gjr de du har nominert oppmerksomme p nominasjonen

 

Jeg skulle svare p flgende sprsml:

  1. Kva er mlet ditt for livet?

Enkelt forklart er mlet med mitt liv en utvidelse av min bevissthet og frigjring av mine tanker, flelser og energi..slik at jeg kan vre med hjelpe menneskeheten ut av de utfordringene vi str ovenfor. Mitt fokusfelt er helse, bde fysisk, emosjonell, mental og spirituell helse. S opplysning innen disse omrdene handler mitt liv om.

  1. Kva er ditt forhold til Gud?

Det spr helt hvordan man definerer Gud. Jeg tror p en levende, intelligent og integrert kraft som gjennomsyrer og opprettholder hele skaperverket.. Vi kan f en dypere kontakt med denne kraften gjennom meditasjon, yoga og lignende.

  1. Har du eit livs-motto? Og isfall, kva er det?

Jeg tror jeg har mange..kan nevne to her; `Din styrke og svakhet blandes og blir ditt livs essens` - fra en drm.  `We are what we repeatedly do. Excellence then, is not act, but a habit` - Aristoles

  1. Nevn dine tre strste bragder.

Nr jeg holdt mitt frste kurs mtte jeg overvinne en veldig stor frykt, nemlig det st foran en gruppe mennesker og prate. Selv om jeg var redd, holdt jeg kurset og overvant min frykt.

Gjennomfrt min utdanning og eksamen i Chi Nei Tsang, som er det jeg jobber med n.

Gjennomfrt to uker i mrket, i en mrkeromsmeditasjons retreat. To uker i constant og totalt mrke var skummelt og lrerik og jeg kom ut derifra som en forandret person.

Mulig det er noe annet som raker hyere enn disse, men det var dette jeg kom p n.

  1. Kva er den beste boka du har lese?

Det er vanskelig rangere bker. En bok jeg stadig vender tilbake til er "Tao te Ching" av Lao Tsu(Stephen Mitchell oversettelsen). Jeg er ogs veldig glad i "Tales from Earthsea" av Ursula LeGuin, for nevne to.

  1. Kva er den beste filmen du har sett?

Igjen, vanskelig velge bare en. Likte veldig godt The Foutain. Den kinesiske filmen Hero. Hmm?

  1. Kva er persen din i bowling?

Det m vre 15 r siden jeg bowlet sist, husker ikke.

  1. Kva land har du vrt i?

Sverige, Danmark, Polen, Russland, Sveits, Tyskland, Frankrike, England, Hellas, Spania, Andorra, Belgia, Nederland, Thailand, India, Malaysia, Laos.

  1. Kva jobbar du med / studerer du?

Jeg jobber med noe som heter Chi Nei Tsang, som jeg p norsk kaller magemassasje. Det er en behandlings av kroppens indre organer som er et par tusen r gammel, med opprinnelse i Kina.

N om dagen tar jeg ogs en bachelor i Akupunktur ved Helsehyskolen i Oslo.

Chi Nei Tsang er bygge p de samme prinsipper som akupunktur, s skolen gir man n litt mer faglig tyngde, som er ndvendig om jeg skal leve opp til min ambisjoner.

  1. Kva hadde du gjort dersom du hadde vunnet 10 millioner kroner?

Lagt et fundament for min fremtidvisjon. Trolig investert i eiendom..fortsatt skole og cursing.

  1. Kva er din favoritthobby?

Er glad i trening i mange varianter. Elsker lre nye ting, spesielt om menneskekroppen. Liker bli kjent med nye mennesker..forst hvorfor folk handler slik de gjr.

 

Jeg nominerer flgene bloggere til Liebster Blog Awards;

basicbitch.blogg.no

mariagii.blogg.no

nasjonalgastro.blogg.no

andreaarentz.blogg.no

mydarklightning.blogg.no

eniloracnesesenra.blogg.no

merlinscorner.blogg.no

ibelieveinangels.blogg.no

doyoubelieveinwitchcraft.blogg.no

haakonsk.blogg.no

karenmarenmette.blogg.no

 

Her er mine sprsml til de jeg nominerer. Jeg bruker noen av Johannes sine sprsml, da jeg likte dem, og bytter ut noen med mine egne:

 

1. Hva er mlet ditt for livet?

 

2. Hva er ditt forhold til Gud?

 

3. Har du et livs-motto? Og isfall, hva er det?

 

4. Nevn dine tre strste bragder?

 

5. Hva er den beste boka du har lest?

 

6. Hva liker du best ved degselv?

 

7. Nr var sist du hadde en hel dag uten vre p internet?

 

8. Hvilket land har du vrt i?

 

9. Hva jobbar du med / studerer du?

 

10. Hva hadde du gjort dersom du hadde vunnet 10 millioner kroner?

 

11. Hva er din favoritthobby?

 



 

Plastisk kirurgi og selvflelse

Det er veldig mye snakk og skriveri om plastiske operasjoner om dagen. Det kan virke som om mange tar veldig lett p dette, og bytter ut og forbedrer bde det ene og det andre, uten tanke p konsekvensene. Mye av det folk nsker forandre p finnes det andre mter lse. Gjennom bl.a livsstilsendringer, trening, kosthold o.l. I denne posten vil jeg kort skrive om det jeg mener er roten til nske om forandre p sitt utseende, nemlig selvflelsen.

Maxwell Maltz var en plastisk kirurg og forfatter som levde i starten av det forrige rhundre. Han gjorde en overraskende oppdagelse etter flere r med vellykkede plastiske operasjoner bak seg; hans pasienter flte seg ikke vakrere, eller bedre, etter operasjonen. Dette fikk ham til under seg over hva rsaken kunne vre, og ved videre underskelser oppdaget han at en persons skjnnhet eller opplevelse av seg selv er i mye strre grad avhengig av bildet personen har av seg selv i sitt indre, enn personens fysiske utseende.

I lpet av sin karriere begynte Maxwell Waltz fokusere stadig mer p en `indre operasjon` fr eventuelle ytre, plastisk operasjoner. Ikke bare er dette mye billigere for de som kom til han, men det viste seg vre mer effektivt nr det kom til forbedret selvflelse.

Evnen til vre glad i seg selv, ha god selvflelse og selvrespekt har svrt lite med hvordan din nese ser ut, hvor store lepper du har eller strrelsen p dine bryster. Selvflelse handler frst og fremst om din evne til kjenne deg selv - vite hva du str for, hvilke verdier og lidenskaper du har, samt hva du er villig til kjempe for. Ved vite disse tingene og tenke, snakke og handle p grunnlag av disse verdiene hver dag, vil du ved hver eneste handling f styrket din selvflelse.


(bildet av Roswita Szyszka)
 

Hvis vi derimot ikke handler ut i fra vre verdier; kanskje er vi late, slenger dritt om andre bak deres rygg, kritiserer de som tr flge sine drmmer, eller rett og slett er negative og fordomsfulle, vil vi innerst inne vite at vi ikke oppfrer oss bra. Vi vil, innerst inne, vite at vi ikke handler i samsvar med vre sanne verdier. Dermed forsvinner vr selvrespekt og vr egenkjrlighet. Vi blir redde og nervse for at folk skal gjennomskue oss, redde for at andre tenker og snakker om oss p samme, dmmende mte. Redde for at de skal se gjennom vre masker, fordi vi vet at det vi viser utad ikke kan skjule vre negative og fordomsfulle holdninger.


(bilde av Laura Zalenga)
 

Det finnes ingen parfyme eller eyeliner som kan fjerne denne flelsen. Restylane eller rompeimplantater fjerner ikke den flelsen i oss. Det eneste disse tingene gjr er tmme lommeboka. Den beste mten fylle seg med en god flelse p, er ved se innover og starte selvransakelsen og arbeidet med "selvet" her. Dette gjres ved blant annet avdekke vr lidenskap, hva vi str for, finne verdige prinsipper leve etter og en dypere mening med vre liv.

Dette er ikke ndvendigvis lett i en verden som til stadighet forfrer oss til tro at suksess, glede og tilfredshet alle er ytre faktorer som kan kjpes for penger. Det er ikke lett; og nettopp derfor er det den eneste lsningen for sann og langvarig lykke og tilfredshet. Det du finner inni deg av gode ting ideer, aspirasjoner og gaver og hvordan du deler disse tingene med omverden, vil styrke din selvflelsen og egenverd. Det er ikke noe galt med glede seg over materielle goder og skjnnhet, men i vr tid er det ekstremt viktig vite hvor sann lykke kommer fra; eller blir vi lette manipulere og vi vil lide mer enn ndvendig. S ta en titt innover, dine indre skatter er ofte nrmere deg selv enn dine egne tanker.

 

Til slutt vil jeg nevne at jeg mener det finnes tilfeller der plastisk operasjon o.l kan vre p sin plass, men ogs disse tilfellene vil ha nytte av indre arbeid. Det er som er ille er at dette har blitt en stor industri som tjene milliarder ved spille p folk sin usikkerhet. Ikke bare tjener de p holde deg usikker, de bruker masse penger p holde deg usikker! S i det minste tenk deg om to ganger fr du legger deg under kniven.

 

 

www.magemassasje.no

Nyrene - vestlig og stlig perspektiv

I denne posten skriver jeg kort om nyrene i bde vestlig og stlig perspektiv. I begge disse retningene er nyrenes funksjon mangfoldig og ganske komplisert s denne posten vil kun skrape borti overflaten p disse livsviktige organene. Trolig vil du legge merke til at det stlige perspektivet er en smule mer filosofisk enn det klinisk, analytiske vestlige perspektivet. Det er to forskjellige modeller som ikke ndvendigvis utelukker hverandre men heller komplementerer hverandre. Begge er verdifulle modeller hvis vi nsker bedre innsikt i vr egen helse, og for de som klarer holde to forskjellige perspektiver i tankene p en gang vil det kunne vre en meget potent blanding.

Vestlig perspektiv

Nyrene er to bnneformede organ som ligger mot bakre bukvegg, delvis oppunder nederst ribben, p hver sin side av ryggraden. De veier omtrent 150g hver.



Nyrene bestr av en ytre, rdaktig og smkornet nyrebark og en indre, stripete nyremarg. Nyremargen inneholder 10-15 pyramider. Det er gjennom disse pyramidestrukturene blodet filtreres, for kvitte seg med avfallstoffene som til slutt blir urin. Det aller meste av blodet blir reabsorbert i den samme pyramidestrukturen, mens kun en liten prosentandel av blodet faktisk blir skilt ut som urin.



Alt blodet i kroppen blir filtert gjennom nyrene i lpet av ca 20 minutter, og denne filtrasjonen, reabsorpsjonen og utskillelsen foregr gjennom hele dgnet. I lpet av 24 timer filtreres ca 180 liter blod gjennom nyrene.

Av disse 180 liter danner nyrene, hos en voksen person, omlag 1,5 liter urin. Denne mengden ker naturligvis nr vi drikker mye og synker nr vi drikker lite, men hver dag, uansett hvor lite vi drikker, m nyrene skille ut ca 0,5l urin. Dette fordi kroppen produserer avfallsstoffer den M kvitte seg med. Hvis det ikke er nok vsken tilgjengelig fra det vi drikker vil kroppen etterhvert begynne ta vske fra andre steder, bl.a blodbanen, noe som er uheldig.

Nyrer har mange viktige og komplekse oppgaver. Det er ikke plass til gjennomg alle disse oppgave her,  men jeg kan lage en kort oversikt;

  1. Fjerne avfall- og fremmedstoffer fra blodet og skille dem ut med urinen.
  2. Stabilisere ekstracellurvskens(den vsken som befinner seg rundt cellene vre, ikke i blodrene) osmolaritet og volum.
  3. Regulere konsentrasjonen av ioner i ekstracellurvsken, som f.eks natrium og kalium.
  4. Bidra til kroppens syre-base balanse ved variere urinutskillensen av hydrogenioner og produksjon av hydrogenkarbonat.
  5. Glukoneogenese ? danne glukose fra andre rstoffer enn karbohydrater. Glukose er en av de viktigste energikilder for bl.a musklene vre.
  6. Skille ut erythropoietin som stimulerer til kt mengde rde blodceller(det er rde blodceller som brer med seg oksygen rundt i kroppen) i blodet.
  7. Omdanne D-vitamin til den aktive formen kalsitriol som regulerer kalsium balansen.
  8. Danne og skille ut renin som er med og regulere blodtrykk og ekstracellur volum.

 

Nyrene i kinesisk medisin

Dypt nede i jordens fuktige mrke ligger blomstenes rtter. Det er ogs her nede fret engang ble plantet fr det spiret, brt seg opp gjennom jordskrpen og strakk seg mot solen.  Det er den energien som befinner seg i fret som presser spiren ut av skallet og opp gjennom jordskrpa, hvor den fr ny energi fra sollyset. Det er inne i fret vi finner viljen til liv og viljestyrken som trengs for jobbe seg oppover og forbi eventuelle hindringer p veien mot lyset. Uten denne viljen, og uten potensialet som fret inneholder, ville vi aldri sett skjnnheten i plantens fulle blomstring.

Ogs etter blomstringen, og selv om planten n fr mye nring fra sollyset, er rttene essensielle for dens kraft, skjnnhet og videre blomstring. Uten sterke rtter vil bladene og blomsten visne raskt.



Nyrene blir ansett som kroppen rtter i kinesisk medisin, og det er i nyrene vre grunnleggende energi er bevart. Vrt potensiale og vr viljekraft er nrt forbundet med nyrene, og uten sunne og sterke nyrer vil ikke vre drmmer og visjoner kunne manifestere seg med kraft i verden. Vi kan si at at vrt potensialet kommer fra nyrene. Dette potensialet fr en retning og konkrete planer gjennom leverens(treelementet) energi og nr sin blomstring gjennom hjertet(ildelementet). Uten sterk nyreenergi vil bde retningen og blomstringen av vre planer lide.

I kinesisk medisin har nyrene stor pvirkning p vre reproduktive evner, bde selve fertiliteten, men ogs potens og sexlyst er nrt forbundet med nyrene. Nyrene spiller ogs en betydelig rolle i kroppens modning og aldringsprosesser.

Nyrene pvirkes av kulde. De er kjlige av natur, og har en kjlende virkning p kroppen nr de er i balanse. I ubalanse kan vi derimot oppleve indre kulde, og ytre kulde vil da virke svrt svekkende p nyrene. holde seg varm og god gjennom vintersesongen er spesielt viktig hvis vi har svekkede og svake nyrer.

Frykt  pvirker nyrene. Frykt fr qien til synke, noe vi ser spesielt godt hos barn som blir redde og tisser p seg. Frykt er i seg en livsndvendig flelse som ogs har sine positive aspekter ved at den srger for at vi holder oss i livet og sikrer oss mot fremtidige farer. Frykt kan sies vre en viktig drivkraft i utviklingen livsviktige medisiner og vaksiner. Problemene oppstr gjerne nr vi gr for lenge rundt i en frykttilstand.  I slike tilfeller kan frykten manifestere seg i forskjellige angstlidelser, OCD, paranoia o.l, og det kan vre en tendense til vre overforsiktig og se farer overalt.



Nyrenes dyd er visdom og intuisjon. Det er den dype indre viten der vi vet uten vite. Nr vi bare kjenner det p oss hva som er rett. I visse tilfeller kan vi til og med se fremtidige hendelser fr de skjer. Det sies at nyrene kan sanse fare p lang avstand.

 

Hvis du nsker vite hvordan du kan ta vare p dine nyrer for sikre deg at de fungerer optimalt og gir deg bde god energi samt bedre kontakt med din intuisjon, ta kontakt eller stikk innom min nettside.

 

www.magemassasje.no

 

Kilder:

Chia, Mantak. (2006) Chi Nei Tsang 1

Ching, Nigel. (2012) Akupunkturens Grundprincipper.

Haug, E. Sand, O. Sjaastad, . Bjlie, J. (2006) Menneskekroppen - Anatomi og Fysiologi

Leverens mange oppgaver

Leveren er et av kroppens viktigste organer. Den har ca 200 forskjellige oppgaver og sttter alle de andre organene i kroppen. Hvis leveren svikter kan det vre livstruende. Heldigvis er leveren veldig standhaftig og har en helt unik evne til regenere seg selv p en nrmest magisk mte hvis forholdene legges til rette for det. I denne posten skal jeg skrive kort om noen av leverens viktigste oppgaver, og litt om hvordan vi kan ta vare p leveren slik at den fungere optimalt s lenge som mulig. Jeg vil ogs belyse noen av leveren aspekter sett fra et kinesisk medisinsk perspektiv.

 
 

Leveren og immunsystemet

Leveren beskytter immunsystemet ditt fra overarbeid og skade. Leverens filter filterer ut fremmedstoffer, bryter ned bakterier, avfalls- og giftstoffer, omdanner disse og sender det ut av kroppen. Leveren kan ogs `fange` en del av disse stoffene og lagre dem slik at de ikke flyter fritt rundt i kroppen og skader oss. Leveren produserer antistoffer og andre immunfaktorer som styrker immunforsvaret. Filteret i leveren svekkes av en hel rekke faktorer som stress, ryking, alkohol, alder o.l. Svekkelsene i leveren filter kan lede til bl.a mye fett i blodet, ateroskleros og osteoporose.(1) (2)

For de som lider av svakt immunforsvar eller andre ubalanser i immunsystemet er det veldig viktig bedre leverefunksjonen for avlaste immunforsvaret. Forbedre kosten er en viktig brikke i dette, men ofte vil det vre andre komponenter som er vel s viktig ta tak i. Jeg vil komme tilbake til disse lenger ned.

 

Leveren og stoffskifte

Leveren spiller en viktig rolle ogs i stoffskifte, noe som ofte er oversett. Leveren er bl.a med omdanne skjoldbruskjertelhormonet T4 til det mer aktive T3. Disse hormonenes har flere funksjoner men den mest er kt energimetabolisme, ved kt varmeproduksjon og oksygenforbruk i cellene. De er ogs med opprettholde funksjonen til kjnnskjertlene. I tillegg er de med p regulere produksjonen av veksthormoner, og er dermed sentrale i reguleringen av vekst og modning. (3)

Nedbrytning av insulin og andre hormoner skjer ogs i leveren. Den hindrer dermed hormonelle ubalanser som blant annet strogen dominans. (4)



 

Leveren som lagringsplass

Leveren lagrer giftstoffer, kjemikalier og legemidler som kroppen fr i seg. Dens oppgave er bryte ned disse stoffene til mindre farlige stoffer slik at de lettere kan fjernes fra kroppen, enten gjennom tarmen eller nyrene. Avfallsstoffene kan lagres en stund i leveren fr de renses ut. Hvis mengden gift-og avfallstoffer blir for hy for leveren kan det bli store opphopninger. Dette vil g utover leverens andre oppgaver i fordyelse, immunforsvar og eliminasjon. En svekket lever vil ogs hemme sekresjonen av galle gjennom galleblre slik at gallen kan krystaliseres og lage gallesteiner. Leveren forbereder karbohydrater for lagring i kroppen ved bryte dem ned til mindre og enklere former for sukker, som den skiller ut i blodet nr vi er fysisk aktive.

Ca. 95 % av blodets proteiner lagres dessuten i leveren, og det samme gjelder bde de fettlselige A-, D-, E- og K-vitaminene og de vannlselige B-vitaminene. (5)

Alt blodet som forlater tarmene filtreres gjennom leveren fr det kommer ut i systemkretslpet og forsyner resten av kroppen med nring. Ca 1/3 av blodets totale mengde passerer gjennom leveren hvert minutt. Dvs ca 1.6 l blod filtrers gjennom leveren hvert minutt. Det er om lag 2300 liter hver dag! Hvis leverens filter ikke fungerer slik den skal er det fare for at noen av avfallsstoffene lekker ut i blodet og i strre eller mindre grad forgifter kroppen. srge for at leveren og dens filter fungerer optimalt er med andre ord essensielt for god helse.

 

Kinesisk perspektiv

I kinesisk medisin og lren om de fem elementer er leveren forbundet med tre elementet. Leverens energi og tre-elementet pvirker vr evne til planlegge og ta beslutninger,samt styrker vr evne til ha en visjon for fremtiden. Det er denne visjonen vi legger til grunn for vre planer og beslutninger. (du kan lese mer om akkurat dette aspektet til lever-energien i DENNE posten)

Leverens energi(qi) hjelper oss med sette klare grenser for oss selv og andre . Hvis leveren er frisk og sterk kan vi sette grenser ovenfor andre. Hvis leveren er svak har man en tendens til bli trkket p og mangler kraften eller evnen til f sagt i fra. Svakhet i leveren vil ogs kunne hinder oss i ha en visjon for hva vi vil med vre liv, eller mangle motet til forflge vre drmmer. Nr man s mter en person med sterkere lever-energi, lar man seg feie til side for fremdriften denne personen har. Til gjengjeld, hvis en persons levere er overaktiv, trkker man ofte over andres grenser. Egne behov kommer frst. Det er fordi man har en visjon for hva man vil, og hvis man dytter andre over ende for n sine ml spiller ingen rolle, s lenge mlene blir ndd.

Leverens qi er veldig dynamisk og kraftfull. Det er vrens energi, en ung energi. Det betyr, at nr man har en visjon i livet, har leverens qi/energi den dynamikk og drivkraft som skal til for bringe denne visjonen ut i livet. Det er denne mlrettede beslutsomheten som sees nr hestehoven bryter seg opp gjennom asfalten, eller nr vren spruter ut i all sin friske prakt tidlig p ret.Hvis denne kraften ikke fr sitt uttrykk, av forskjellige rsaker, vil det kunne bli stagnasjon i leverens energi.

Siden leveren er sentral bde i metabolismen, immunforsvaret og i eliminasjon av gift- og avfallsstoffer, vil en slik stagnasjon pvirker flere omrder, og til slutt gjre oss syke. Dermed ser vi hvordan bde mentale og sjelelige aspekter, hvis det ikke fr sitt fulle uttrykk, kan skape ubalanser og sykdommer i kroppen.

 
 

Det er n penbart at hvordan vi behandler leveren vr meget viktig. Den beste mten sttte leveren p i hverdagen er unng de tingene som gjr at leveren m jobbe overtid, som mye fet mat, alkohol, sigarette. Leveren renser seg vanligvis helt fint selv, men hvis vi over tid har ftt i oss for mye fet og usunn mat, alkohol o.l, samtidig som vi stresser mye og dermed skaper masse stresskjemi i kroppen, fr ikke leveren utfrt alle sine oppgaver optimalt. I slike tilfeller kan det vre fordelaktig sttte leveren - gjennom detox, massasje, faste, o.l. Det finnes en hel rekke urter og matvarer som fremmer leverens oppgaver, men det blir for omfattende skrive om det i denne posten.

Ved siden av begrense inntak av for mye fet mat, alkohol o.l,, er det flere ting vi kan gjre for styrke leveren. Det begrense stressnivet i kroppen er en viktig faktor. Stress i seg selv trenger ikke vre problematisk. Det er nr vi ikke klarer stresse ned problemene oppstr. Nr bde hodet og kropp gr p hygir selv om man ligger p sofaen det kan bli et problem. Eller, som mange gjre, drikker mye alkohol for stresse ned eller lette p trykket. Sett fra leverens perspektiv er dette litt som helle sprit p blet for slukke det. Alkoholen og den fete maten slver gjerne ned hodet og tankene, men til gjengjeld m leveren jobbe p overtid. Det lre seg avspenning, meditasjon eller andre former for stressmestring og avstressing er noe som vil gi deg veldig mye tilbake.

Spesielt i forbindelse med mat er det viktig at vi klarer stresser ned. Veldig forenklet forklart har vi to nervesystem. Et for hvile, det parasympatisk nervesystem, som br vre mest aktivt nr vi spiser. Det andre er for stress eller `fight, flight or freeze`, det sympatisk nervesystemet. Nr vi er stresset, og har mye aktivitet i det sympatiske nervesystemet styres blodet bort vekk fra de indre organer og til musklene, som er hensiktsmessig hvis vi skal lpe unna en fare eller sloss, men ikke ved middagsbordet. Det parasympatisk nervesystemet slr seg p i hvilen. I dette modus fres blodet tilbake til organene og kjertler, som kan gjenoppta sitt arbeid. Det sier seg da selv at det er srdeles viktig srge for at leveren har s god blodtilfrsel som mulig, slik at den kan utfre alle sin livsndvendige oppgaver, spesielt i forbindelse med fordyelsen.. Viktigheten av roe seg ned, vre tilstede og avslappet nr man spiser har jeg skrevet om i en tidligere post. Du kan lese om det HER.

En av de enkleste metodene for roe ned og bytte fra sympatisk til parasympatisk nervesystem er fokusere p pusten. Noen dyper rolige pust vil ofte roe ned hele kroppen, fre rikelig med blod tilbake til kroppens organer, slik at kroppen p ny kan rense, fornye og forbedre seg.

I mange tilfeller har det satt seg spass mye stress i kroppen generelt og rundt leveren spesielt at det skal mer til enn et par dype pust. Det er her Chi Nei Tsang, eller magemassasje, kommer inn. Chi Nei Tsang er en behandlingsform som er minst et par tusen r gammel, og som har vrt brukt til lsne p stress, traumer, angst og andre ting som kan ha satt seg i kroppen. Langvarig stress, traumer o.l gjr at vevet trekker seg sammen rundt leveren, noe som begrenser blod og lymfesirkulasjonen rundt organet. Mange med vondt i magen opplever dette. Forskjellige former for stress har satt seg som en klump i magen som kan vre vanskelig lsne p. Noen ganger lsner dette av seg selv, men hvis vi har mye stress over tid, venner kroppen seg rett slett til denne tilstanden og ubehaget forsvinner. Kroppen tilpasser seg og gir oss ikke lenger signaler om ubalansen. Chi Nei Tsang er en holistisk og naturlig mte lsne p disse spenningene og styrke leveren og de andre indre organene.

 
 

Jeg har skrevet mer om hvordan en slik behandling foregr p min nettsiden. Ta en titt.

 

www.magemassasje.no

 

 

 

 Kilder

1 - http://www.otago.ac.nz/christchurch/departments/pathology/ourpeople/otago0123071.html

2 -https://www.liverdoctor.com/your-liver-what-does-it-do/

3 -http://www.friskogfunksjonell.no/jod/

4 -(samme som 2)

5 -https://sml.snl.no/lever

Andre kilder

Chia, Mantak. (2006) Chi Nei Tsang 1

Ching, Nigel. (2012) Akupunkturens Grundprincipper.

 

Leveren og kviser

Leveren og kviser

Din lever fungere som et filter. Bokstavlig talt renser leveren blodet ditt for giftstoffer du er utsatt for hver dag, samt avfallet fra fordyelsen av det du spiser flere ganger daglig. Hvis leveren, av ulike grunner, ikke klarer rense blodet ditt grundig nok vil kroppen din lete etter andre mter kvitte seg med avfallet p. Veldig ofte er dette gjennom huden. Det er verdt nevne at kviser kan komme av mange andre ting enn det jeg skriver om i denne posten, men dette KAN vre en av rsakene til problemet.



Kviser er veldig vanlig hos de med en slapp levere og treg mage. Jeg skal ikke i denne posten g inn p rsaker til slapp lever og treg magen. Skriver om dette i andre poster. Den gode nyheten er at disse rsakene er forholdsvis lett fixe. Ved spise mye frukt og grnt, samt srge for f i deg nok fiber, vil dette hjelpe betraktlig. I tillegg vil en rensende massasjebehandling av leveren frigjre mye av giftstoffene leveren brer p slik at den lettere kan utfre sine oppgaver. I chi nei tsang, eller magemassasje som jeg ogs kaller det, har vi flere effektive metoder for bde rense og styrke leveren.



Opphopninger av avfall i tarmen

En annen ting som er verdt nevne i denne sammenhengen er opphopninger av avfall i tarmene. Mten leveren kvitter seg med gift-og avfallsstoffer er omgjre det til galle og tmme gallen ut i tarmen via galleblra. P denne mten hjelper det kroppen til bryte ned fettet vi spiser, samtidig som det renser kroppen. Hvis tarmene dine eliminere avfall effektivt vilalle giftstoffene vanligvis tmmes ut nr du gr p do. Ideelt sett burde du g p do (tmme tarmen) to-tre ganger om dagen. Mange gr sjeldnere enn dette og hvis de i tillegg ikke fr tmt seg grundig nr de frst gr er ikke det helt ideelt i forhold til eliminasjon av gift-og avfallsstoffer.

Hvis dette er tilfelle vil en hel del avfallsstoffer sirkulere rundt i kroppen din. Det kan sirkulere tilbake til leveren, i noe som kalles enterohepatisk kretslp. I slike tilfeller gr gift- og avfallsstoffer ?rundt i ring? og blir aldri helt renset ut. Eller giftstoffene kan lagres andre steder i kroppen eller presses ut gjennom huden. Slike ubalanser er ogs forholdsvis lette rette opp. Igjen, det f i seg nok fiber vil fange opp en del av disse gift- og avfallsstoffene og fre dem ut av kroppen. Lag gjerne en smoothie med frukt og br eller grnsaker, da fibre i disse vil mykgjre tarminnholdet og fre det lettere ut av kroppen.

www.magemassasje.no

Menneskets strst fiende

Menneskeheten har i stor grad klart fjerne alle vre naturlige fiende. Det som i strst grad tar livet av oss i vr tid er ikke krig, terror, ville dyr, bilulykker eller flykrsj, men denne lure skapningen;


Kjleskapet ditt!

Den vanligst ddsrsaken blant mennesker i dag er hjerte og kar sykdommer. Den sykdommen som tar aller flest menneskeliv p verdensbasis er hjerteinfarkt. rsakene til hjerteinfarkt er godt kjent og det er veldig mye vi selv kan gjre for motvirke denne sykdommen. Jeg kommer til nevne et par av disse tingene litt senere i denne posten.

Frst litt kort om hva hjerteinfarkt er. Dette er en sykdom der hjertet slutter virke p grunn av kraftig nedsatt eller fullstendig blokkert blodtilfrsel, slik at hjertemuskelen ikke fr oksygen til pumpe blodet rundt i kroppen. Nrmere bestemt er det kransartieriene som blir blokkert (det som er rdt p bildet under.)

Heart and coronary arteries. 3D computer artwork of the external anatomy of a human heart. The main blood vessels servicing the heart are visible at the top of the image. At upper left is the vena cava, where blood arrives from the body. Blood is pumped through that side of the heart to the lungs and back to the heart through the pulmonary system of blood vessels (upper right). Oxygenated blood is then pumped to the rest of the body through the main artery, the aorta (arched, upper centre) The heart is supplied with fresh blood through the coronary arteries (red) seen on the surface of the heart.
rsaken til at disse blodrene blir blokkert er flere. Det er her vr strste fiende, kjleskapet, kommer inn. For en av hovedrsakene til tette blodrer er for mye fett i blodet. Jeg skal skrive en egen post der jeg beskriver denne prosessen litt mer detaljer( kolesterol, LDL, HDL), men i denne posten nyer jeg meg med si at vi generelt sett spiser altfor mye fet mat. Vi spiser mer enn vi forbrenne, og mye av dette overskuddet lagrer seg i kroppen vr, blant annet i og rundt blodrene. Forskning viser at det spesielt er animalsk fett som gjr at blodrene vre tetter seg. Plantefett, bl.a oljer, vil faktisk ha en positiv effekt p denne prosessen og vil ofte vre med p reversere fettopphopninger i blodrene.

Hvis dette var ekkelt, ikke freak ut. Lsninger er veldig enkel, og jeg skal komme tilbake til den litt senere. Jeg vil frst nevne et par andre rsaker som er viktig huske p. Den ene er ryking. Heldivis er det frre og frre som ryker i dag, men fortsatt er det en del som har denne uvanen, og de er mer utsatt for tette blodrer enn andre fordi ryking fr blodrene til trekke seg sammen. Hyt blodtrykk er en annen faktor som er viktig i denne forbindelsen. Spesielt nr vi kombinerer hyt blodtrykk med drlig kosthold og ryking ker vi risikoen for tette blodrer og hjerteinfarkt betraketlig.

Hyt blodtrykk er faktisk den viktigste rsaken til tidlig dd i vesten i dag. Ikke fordi hyt blodtrykk i seg selv er veldig farlig men fordi det skaper grobunn for bl.a hjerteinfarkt og en rekke andre problemer i hjerte- og karsystemet. Grunnen til dette er at hyt blodtrykk over tid vil svekke blodrene vre og potensielt skade dem fra innsiden. Det vil oppst sm brister og skader i blodrene. Nr disse skadene repareres vil det kunne oppst arvvev som minker diameter og svekker elastisitet. I seg selv ville nok ikke dette utgjort et altfor stort problem da kroppen vr tross alt er veldig flink til regenere seg selv, men nr vi kombinere hyt blodtrykk og hyt fettinnhold i kosten, alts opphopninger av fett i blodrene, begynner bildet bli litt skumlere. Trange, stive blodrene med masse fet i seg er ikke forenelig med god blodflyt, og det er dette som utgjr rsaken til at hjerteinfarkt er det som tar mest liv.

S tilbake til vr strste fiende, kjleskapet. Du har sikkert skjnt at det ikke er kjleskapet i seg selv om utgjr faren men hva, og hvor mye, du putter i det som avgjr hvor utsatt du er for disse sykdommene og plagene. Hvis vi kan spise rikelig med frukt og grnt, rent kjtt og fisk, og ikke mer enn vi trenger, vil vi redusere faren for denne sykdommer betraktelig. Hvis i tillegg holder oss i bevegelse 3-4 ganger i uka, minimum, vil faren for pdra seg disse sykdommene i hvertfall halveres.

Enkelt, ikke sant?

I et par poster fremover vil jeg ta for meg noe av det som kanskje str i veien for en slik livsstilsendring. Bde fysiske, emosjonelle og mentale utfordringer som gjr at vi ikke klarer eller orker ta de sunne valgene.

Flg med :)

www.magemassasje.no

Vinterens medisin

I flge kinesisk medisin inneholder hver rstid sin egen medisin. En liten helsebringende juvel som vil revitaliseres oss hvis vi lrer flge rstidene og leve i harmoni med dem.
Viterens medisin er finne bl.a i den dype hvile og i refleksjon. Nr vi kobler bort den ytre verden, og lik naturen, synker innover til vre rtter, pleier og nrer dem, vil vi ogs kommer i nrmere kontakt med livskilden i oss selv. Vre rtter kan vre vrt livvsyn, vr tro, vre holdninger og det som virkelig betyr noe for oss.
P sett og vis dr planter p vinteren for f et nytt liv til vren. P samme vis kan det vre noe i oss vi er ndt til la d. Visse holdninger, noe vi tror om oss selv eller verden vi bor i, som ikke lenger gangner oss, og som det n er tid for la visne hen og d.
Ved la slike livssyn eller holdninger som ikke lenger gangner oss d, samt reflektere rundt dette vil vi f en dypere kontakt med hvorfor vi virkelig er her, hva som inspirerer oss, hva vi vil kjempe for. I dypet av vinterns frosttunge landskap styrkes vre drmmer og visjoner, og nr vren kommer har vi en ny kraft til fre disse drmmene ut i livet.
Hvis vi derimot ikke flge rstidene og tar del i dens revitalisering, vil vi ikke ha fullt s mye kraft tilgjengelig nr vren kommer som lovet.
Rent fysisk er det nyrene og urinblra som er forbundet med vinteren og vannelementet i Kinesisk medisin. Nyrene er forbundet med bl.a viljekraft og intuisjon. Det pne opp innover, virkelig gi slipp og slappe av s dypt vi kan vil ikke bare bringe oss mer i kontakt med vr intuisjon men ogs styrke vr vilje fordi vi kommer i kontakt med det som virkelig betyr noe og er viktig for oss.


Chi Nei Tsang/magemassasje av nyrene har to sider. En tar sikte p lsne p spenninger og rense dem mens den andre tar sikte p styrke dem gjennom pfyll av energi. Under behandlingen vil bde jeg som behandler og du som klient fokusere p nyrene og fylle dem med ekstra energi. Vi vil bruke enkle qigong teknikker for gjre dette. Massasjen vil bli gjort bde p magen og ryggen.
I en pakke med tre eller fem behandlinger vil nyrene bli behandlet/massert to-tre ganger mens vi ogs vil fokusere p leveren i noen av behandlingene, og kanskje et organ til ved behov. Begge disse organene renser kroppen for gift-og avfallstoffer, og behandlingen vil derfor styrke kroppens evne til resne seg selv., og gi mer energi Leveren er i tillegg forbundet med vren, og i s mte forbereder vi kroppen til vren.


Er du glad i vinteren? Benytter du deg av mrketiden til slappe ekstra av, tenke noen gode tanker eller lese en bok? Eller fyker du avgrde, upvirkert av hvilke sesong vi har? Mitt nske er at vi kan omfavne hver rstid for p denne mte ta del i dens revitaliserende gave, fremfor kjempe mot strmmen og slite oss undvendig ut. P dette viset tar vi ogs tilbake og fr mer kontakt med kilden til vr egen helse og livskraft, slik at vi ikke er avhengig av andre for vr helse.
Med det nsker jeg deg en fortsatt god vinter.


rsaker til vondt i magen

En av mine hjertesaker er forebyggende helsearbeide. Nr man frst utvikler en sykdom krever det gjerne mye mer tid og energi for komme tilbake til normal god helse enn det det tar opprettholde den helse man har fra fr av. I kinesisk medisin sier de "det er vanskelig bygge en brnn nr man allerede er trst".

Forebyggende helsearbeid er enklet og gratis. Det kan vre morsomt og sosialt. Nr det gjelder magen og organsystemene er det en balanse mellom yin og yang, hva man burde gjre og hva man br unng gjre. Under har jeg laget en liten liste over syv rsaker til vond i magen slik at du kan forebygge diverse problemer med magen. Noen av disse punktene er en selvflge for de fleste mens andre kanskje ikke gir s mye mening til begynne med. Hvis noe fles helt feil for deg, forkast det og bruk heller det som funker.

 

1) Feil eller drlig mat. Usunn og drlig mat skaper problemer i ditt organsystem, s enklet er det. For mye stekt mat, for mye kjtt, for mye sukker og du vil oppleve negative konsekvenser. Det gr ut over energinivet, humret, hudkvalitet, for ikke snakke om opphopninger av avfallsstoffer i kroppen. Hele systemet blir tregere og fungerer drligere. Vi er alle skrudd sammen litt forskjellig. Noen tler mer usunn mat fr de merker de negative effektene av det og mange kaller disse heldige. Jeg er ikke s sikker p hvor heldige de er. Det er bedre tidlig merke effekten av drlige valg slik at man raskere kan gjre en forandring enn oppdage de negative konsekvensene spass sent at det har utviklet seg noe mer eller mindre alvorlig. Bare fordi du ikke kjenner effekten av drlig kosthold med en gang, ikke vr s naiv og tro at effekten ikke kommer!

Heldigvis er det ganske enkelt spise sunnere og bedre. Noen enkle retningslinjer flge hvis man nsker styrke sin kropp og sin mage er spise s mye grnnsaker som mulig og spise s mye kologisk mat som mulig. Kun et par dager med rikelig med friske grnnsaker vil gi deg en s god flelse at det ikke er vanskelig fortsette med det.


 

2) Drlig kroppsholdning. Mten vi str og gr p pvirker hvor pen eller lukket vr kropp er og hvor god sirkulasjon vi har i magen, tarmene og kroppen generelt. Visse kroppholdninger legger undvendig mye press p visse organer, noe som gjr at de over tid vil begynne fungere drligere, og det kan bygge seg opp smerter og ubehag pga drlig sirkluasjon av blod, lymfe, gas og mat. P bildet under ser vi den sunneste kroppsholdningen helt til venstre og forskjellige former for ubalanser mot hyre. Se degselv i speilet og hvordan du din kropp ser ut. Ofte vil det vre ndvendig styrke visse muskler og tye ut andre for f en optimal kroppsholdning. Jeg skal ikke g inn p det i denne posten, men det finnes mye informasjon om dette p nettet hvis du er interessert.


 

3) Feil sittestilling. Dette er en forlengelse av punktet over, men verdt nevne for seg selv.


 

Jeg fant dette bildet som illustrere veldig godt mten mange av oss sitter p. Det er ikke s lett lese hva som str p bildet men hovedpoenget, i forbindelse med magen, er ved sitte som dette fr man en kraftig innsnevring i solar plexus, omrdet verst i bukhulen. Jeg satt slik selv i mange r, spesielt alle rene p skolen, og nr jeg begynte bli bevisst p dette tok det lang tid justere skjevheten fordi kroppen nrmest hadde vokst seg til i denne litt sammentrykte stillingen. Denne sammenvokste, sammentrykte stilling pvirker selve senteret for fordyelse. Det pvirker pusten, leveren, magesekken, begynnelsen av tynntarmen, tykktarmen samt flere organer og kjertler. En sik stilling alene skaper mye vondt i magen og fordyelsesproblemer.


 

Det avvenne seg en slik sittestilling og ve seg p sitte korrekt, rett i ryggen og en anelse frem og opp med brystet, vil derfor vre noe av det viktigste du kan gjre for degselv. Ikke bare ser det bedre ut, men det har store postive innvirkninger, ikke bare p magen og fordyelsen, men ogs resten av kroppen din.

 

4) Undertrykke flelser. Jeg har skrevet om hvordan flelser pvirker magen og vre indre organer tidligere p denne bloggen s jeg skal ikke g altfor mye i dybden p det n. Fleleser i seg selv er ikke et problem og det finnes ikke drlige flelser. Problemet oppstr nr vi ikke vedkjenner oss det vi fler, nr vi undertrykker flelsene, ovenfor andre og ovenfor oss selv. Dette gjelder bde gode flelser som glede og kjrlighet OG mindre gode flelser som frykt, sinne og sorg.

For undertrykke flelser krever det at vi fysisk sett holder og strammer visse omrdet i kroppen. F.eks vil det undertykke sinne og sjalusi gjre at muskler og vev trekker seg sammen rundt leveren vr. Hvis flelsene kommer og gr, slik det er meningen at de skal, er ikke denne sammentrekningen et problem. Men hvis vi undertykker flelsene vil ikke energi som er i flelsene bli forlst og sammentrekningen kan bli mer eller mindre kronisk. Dette vil over tid vil skape drligere sirkulasjon av blod og lymfe bde i og rundt leveren, og det svekker fordyelsen samt blir en rsak til at vi fr vondt i magen, stramhet i magen, oppblst o.l.

Under ser du en oversikt over hvilke flelser som pvirker hvilke organer.




 

5) Stress. Det er skrevet mye om stress og hvordan det pvirker kroppen, s jeg skal ikke g altfor dypt inn i dette punktet heller, men det er viktig huske at vi sjelden vil f vondt i magen hvis vi IKKE er stresset. Det er selvflgelig unntak hvis vi spiser noe vi ikke tler eller blir matforgiftet eller andre uforutsette ting, men generelt sett vil stress vre en av flere faktorer nr vi fr vondt i magen. Det frste og beste redskapet til motvirke stress kommer i punktet under.

 

6) Drlig pust er en viktig rsak til vondt i magen. De aller fleste puster altfor drlig og dette pvirker hele organsystemet negativt. Frst og frem fr ikke kroppen tilgang p den mengden oksygen den helst skulle hatt.

Av alle nringsstoffer er oksygen det mest essensielle. Kroppen bestr av om lag 75% vann, og oksygen utgjr 90% av vannets vekt. Uten oksygen kan ikke drivstoffet i kroppen brennes til energi eller varme. Oksygen gir kroppen energi, fjerner blokkeringer og skaper flyt der det fr var stagnasjon. Vi puster i gjennomsnitt 20000 ganger i lpet av en dag. Mangler man oksygen, eller hvis man puster for drlig vil det g ut over energinivet, man fr mindre kraft i muskulaturen, drligere hudkvalitet og fle seg slapp og sliten. Det srge for at man s ofte som mulige puster dypt og rolig vil ikke bare forsyne kroppen med rikelig tilgang p dette viktige nringsstoffet, men det vil og gi ditt organssytem en jevn massasje som bde stimulerer organene, lymfe og blodsirkulasjon.

I forbindelse med punkt nr 5, Stess, vil det bringe oppmerksomheten tilbake til pusten, og puste dypt og rolig 3-5 ganger betraktelig redusere kroppens stressniv.

Hva med en liten sjekk av degselv, n;

Hvordan sitter du? Og hvor dypt puster du?

 

7) Bite i seg noe som burde vrt sagt. Dette punktet er relatert til punkt nr 4. Vi har trolig alle kjent hvordan det er ikke si noe vi burde ha sagt fles. Det gir en helt spesiell mageflelse som ikke er srlig god. Spesielt hvis vi ikke sier i fra om urettferdighet eller om vi blir utnyttet eller overkjrt vil flelsen som ikke ble uttrykk kunne bli vrende i oss(se punkt 4) ofte over lang tid. Det er eksempler p folk som brer p bitterhet og nag, eller andre flelser, hele livet! Undertrykt sinne kan bli til hat og kjemien disse flelsene skaper i kroppen kan sidestille med sakte men sikkert fylle kroppen med en giftig kjemi. Kroppen har vanligvis ikke noe problem med kvitte seg med en slik kjemi, men hvis den vedvarer i lang tid vil dette etterhvert kunne skape problemer. Lsning er gi seg selv nok respekt og verdighet at man sier i fra nr noe melder seg. Selv om stemmen skjelver, selv om det kanskje ikke er en ultimat sannhet vi kommer med, si i fra! Og hvis du gr rundt brer p noe som burde ha vrt sagt men det har gtt for lang tid og du ikke vet om det er riktig si i fra s lenge etterp, gi slipp p det. For din egen helse sin skyld, gi slipp p det. Som de sier i buddhismen, bre nag og vre sint er omtrent som selv innta gift og hpe at den andre personen skal bli drlig. S gi slipp og lov degselv at du heller skal si i fra neste gang noe lignende skjer.

 

Jeg hper disse punktene har vrt opplysende og til hjelp. Kanskje du kommer p flere ting selv, skriv det gjerne i kommentarfeltet under.

 

Med nsker om strlende dag.

 

www.magemassasje.no

 

 

Grunner til IKKE f massasje



;D

Den Perfekte Kroppen - The Nu Project

I disse sommerdager der alle skal ha den perfekte sommerkroppen, og ingen noensinne virker bli fornyd er det veldig forfriskende se s mange vakre kropper i forskjellige fasonger som dette prosjektet presenterer. Skjnnhet kommer virkelig innenfra gjennom aksept og det vre glad i seg selv og den man er p alle plan.

Ta en titt og se skjnnhet i alle mulige former og farger!




The Nu Project

5 enkle rd mot vondt i magen

Det kan vre mange rsaker til vondt i magen. Fra luftsmerter og overspising til bekymringer, nervsitet og til mer serise plager. Rdene som flger er ikke ment helbrede eller fixe noe men kan vre effektive rd mot en hel rekke type smerter i magen.



 

1) Pust. Pusten er det frste, nrmeste og beste redskapet vi har til jobbe med magesmerter. Nr du frst har ftt vondt i magen, sitt eller ligg ned, lukk ynene og bruk noen minutter p puste inn i smerten. Hvis smerten har et senter, pust dypt og avslappet inn i dette smertesenteret. For hver utpust, prv slappe litt ekstra av i mageomrdet og hele kroppen. Ved puste dypt inn i smerten vil du ke bde blod og lymfesirkulasjonen i omrdet, samt stimulere bedre flyt i tarmene. En dyp rolig pust har en hel rekke andre gode virkninger p kroppen, s bli venn med din pust.

 

2) Hvis pust ikke er nok kan du g videre med selvmassasje av magen. Forstett puste dypt og avslappet inn i det vonde omrdet, samtidig bruker du n hendene til massere i og rundt det vonde omrdet. Pust og berring er til sammen meget gode redskaper nr det kommer til ta vare p seg selv, egenhelbredelse. Jeg har skrevet mer om dette i en annen post, du kan lese den HER;




3) Smil. Smil til smerten. Dette hres kanskje rart ut, men vi har vel alle merket smilets effekt nr det kommer fra noen vi er glad i. Hva med sende et lignende smil til degselv og til stedet som gjr vondt i magen? Ofte nr vi opplever smerte og ubehag blir vi bekymret, redde eller kanskje til og med sint og irritert p kroppen vr, og i dette tilfelle magen vr. Selv om disse flelsene er helt naturlig vil de ikke pvirke ubehaget i en positiv retning, snarere tvert i mot. Men hvis vi klarer smile til smerten, sende en god flelse til den delen av kroppen som har det vondt vil dette ha en mye sterkere helbredende og lindrende kraft. Prv det. Smil til smerten som om du smiler til noen du er glad i!



 

4) Yoga er utrolig bra for magen, bde generelt og nr det frst har klumpet seg litt der nede. Det er mange bra yogavelser jeg kunne har trukket frem men nr magen frst har blitt vond er det childs pose, eller haren som den heter p norsk, som er en av de beste.

Stillingen er ganske enkel. Du sitter p dine egne legger og ftter slik at baken hvilen mellom hlene. Deretter lener du deg fremover slik at pannen hviler p gulvet, og magen mot lrene. Armene kan ligge utstrakt(se bildet), eller bakover langs kroppen. Dette er en veldig trygg og god stilling som beskytter magen godt. Ligg slik s lenge det er behagelig og fokuser p pusten i magen, og kjenne hvordan magen utvider mot lrene nr du puster inn.






5) Urtete. En varm kopp te er et godt kjerrigrd mot vondt i magen. Det er en hel rekke urter som lindrer og beroliger en vond magen. De mest annerjente av disse er kamille te, ingefr, peppermynte og lakrisrot. Varmen fra teen vil pne blodrer og lymfene og srge for god sirkulasjon i mageomrdet. Sammen med urtenes spesielle virkestoffer er urtete et av de beste tipsene mot vondt i magen.

 

Hvis det er noe du lurer p i denne forbindelse s bare ta kontakt.

 

www.magemassasje.no

https://www.facebook.com/Magemassasje

https://www.instagram.com/magemassasje/

Pumpe lungene - frigjrende pust

Veldige mange som kommer til meg har problemer med magen fordi de ikke puster dypt nok. Jeg har hrt at folk flest bruker kun 1/3 av lungekapasiteten hver gang de puster. Dvs at over halvparten av lungene forblir ubrukt, og hvis dette vedvarer over mange r vil den nederste delen av lungene skrumpe inn!

Av alle nringsstoffene er oksygen det mest essensielle. Kroppen bestr av om lag 75% vann, og oksygen utgjr 90% av vannets vekt. Uten oksygen kan ikke drivstoffet i kroppen brennes til energi eller varme.

Oksygen gir kroppen energi, fjerner blokkeringer og skaper flyt der det fr var stagnasjon. Vi puster i gjennomsnitt 20000 ganger i lpet av en dag. Mangler man oksygen, eller hvis man puster drlig vil det g ut over energinivet, man fr mindre kraft i muskulaturen, drligere hudkvalitet og man vil fle seg slapp og sliten.

En dyp og rolig pust gir hele organsystemet ditt en jevn massasje som bde stimulerer alle organene, lymfe og blodsirkulasjon.

Det kan vre mange rsaker til at vi puster drlig. Kroppsholdning er en rsak, stress og diverse flelser er en annen rsak. Det kan sitte emosjonelle spenninger i diafragma (pustemuskulaturen p undersiden av ribben) og i brystkassen som gjr at det er vondt, bde fysisk og psykisk puste dypt. Hvis vi puster dypt inn i disse spenningene vil flelsene som sitter der bli trigget og kommer til overflaten. Det er en grunn til at flelsene er lagret i kroppen, og det er fordi vi har undertrykt dem p et eller annet tidspunkt, og nr disse flelsene begynner kommer til overflaten igjen blir vi stressa, urolig, fler angst etc. Pga av dette slutter vi etterhvert puste dypt fordi vi ikke orker kjenne p disse flelsene. Dessverre forsvinner ikke de vonde og plagsomme flelsene av den grunn, og over tid vil det akkumuleres en hel rekke vondter og plager som gjr at vi til slutt blir ndt til ske hjelp. Det kan vre psykiske plager som angst, depresjon o.l, eller mer fysiske plager, akutte eller kroniske.

Lsningen er i mange tilfeller s enkel som puste dypt! Man kan puste seg gjennom eventuelle flelser som har lagret seg i kroppen. Det kan ogs vre til stor hjelp massere de vonde omrdene. Mange er redd for at dette kan gjre vondt men de fleste som er hos meg syns det er en godt/vondt smerte fordi de kjenner at det lsner p noe. Litt som fjerne steiner og stokker som har blokkerte en bekk fra renne fritt. Den gode flelsen man kjenner i kroppen nr smerten og ubehaget lsner, energien flyter fritt og man synker inn i en dyp hvile er ubeskrivelig. Hva med disse flelsene? Det rare er at nr man frst mter flelsene head on, med en kjrlig oppmerksomhet vil ogs disse lsne og forsvinne raskere enn man tror.



I Chi Nei Tsang har vi egne teknikker for massasje av lungene og pustemuskulaturen. Vi kan massere under ribbena p diafragmaen, mellom ribbena p interkostalmusklene eller vi kan pumpe lungene. Spesielt den siste teknikken med pumpe lungene har en veldig rensende og stimulerende effekt p lungene, og mange rapportere at det fles som det har blitt strre rom i brystkassen og lettere puste.

Kjenn etter n, hvor dyp puster du egentlig?

Hvor godt fles det puste?

Strammer det noe sted nr du puster inn?

Se hva du kan gjre for f pusten til bli enda litt dypere samtidig som den blir enda mer avslappet. Pust s dypt som mulig s avslappet som mulig. Jeg kan love deg at det jobbe med pusten, det frigjre pusten, vil ha store ringvirkninger p kroppens og psykens helse.


www.magemassasje.no


magemassasje

magemassasje

38, Oslo

www.magemassasje.no www.facebook.no/magemassasje www.instagram.com/instagram Jeg heter Lars Jrgen. Jeg nsker bruke denne bloggen spre informasjon og bevissthet rundt hvordan man tar vare p sin egen mage/organer, hvordan vre tanker og flelser pvirker magen vr, og hvordan vi kan skape "den gode mageflelsen". I tillegg til at jeg ogs tilbyr behandlinger, magemassasjer, og veiledning. Jeg er for tiden student p Helsehyskolen-Hyskolen Kristiania (2015-2018) hvor jeg tar en bachelor i akupunktur. Jeg jobber med Chi Nei Tsang ved siden av skolen. P norsk kaller jeg Chi Nei Tsang for magemassasje, da det er en rensende og styrkende massasjebehandling av magen og de indre organer. Massasjen kan omfatte mer enn bare magen. Bde rygg, nakke, ben og armer kan inkluderes i behandlingen, men det er strst fokus p mageomrdet, da dette tross alt er kroppens motor og senter for vitale funksjoner. Med magen fordyer vi ikke bare maten vi spiser og vsken vi drikker. Vi fordyer ogs vre flelser, vre tanker, holdninger, hva som skjer med oss, og i stor grad det som skjer i verden rundt oss. Problemer eller utfordringer med magen kan derfor komme fra en eller flere av disse omrdene, noe som er viktig huske hvis du sliter med magen, eller nsker optimalisere din helse. Ta gjerne kontakt hvis du lurer p noe. info@magemassasje.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker