hits

Hjertet og ildelementet

Det er f organer som blir mer omtalt enn hjertet. Siden tidenes morgen har hjertet vrt myteomspunnet og svpet i mystikk. Det er f eller ingen kulturer p vr planet som utelukkende ser p hjertet som en blodpumpe. I mange tradisjoner er selve nkkelen til menneskelig fullkommenhet finne i hjertet, og meditasjon p hjertet er veien til erkjennelsen av vrt potensiale og oppdagelsen av livets mening.

Om det faktisk er slik eller ikke skal jeg ikke g inn p i denne posten. Det fr hver enkelt utforske i seg selv og gjre opp en mening. I denne posten skal jeg, slik jeg har gjort i en del andre poster om organene i det siste, se hjertet i et vestlig vitenskaplig perspektiv og ta for meg visse aspekter fra det kinesiske perspektiv. Jeg vil skrive litt om hjertets forbindelse med ildelementet, og hvordan et balansert ildelement pvirker vrt forhold til andre mennesker, samt vrt forhold til glede. Hjertet er som sagt et omfattende tema, ogs i kinesisk medisin, s det er mulig jeg deler dette opp i flere poster.

 

Hjertet fra et vestlig perspektiv

Hjertet er noe av det frste som utvikler seg i fosterlivet. Allerede da du var ca 3 uker gammel og bare noen f millimeter lang, begynte hjertet ditt sl. Dette sier noe om hvor viktig det er med et godt transportsystem i kroppen. Hos et voksent menneske veier hjertet ca 300g nr det er tomt for blod. I lpet av en vanlig livslengde slr det ca 3 milliarder slag.

Hjertet ligger i brysthulen, litt til venstre for midtlinjen, like bak brystbenet. De to lungene ligger mot sidene av hjertet mens mellomgulvet ligger p undersiden. Hjertet har en kjegleform. Den videste delen av hjertet kalles basis, og ligger verst. Den spisse delen kalles apex, og peker nedover og litt mot venstre. Blodet kommer inn i og forlater hjertet via omrdet kalt basis. Hjertet er omsluttet av hjerteposen, eller perikardet som det ogs heter. Denne posen, eller hinnen, har en viktig oppgave fordi den virker som en elastisk strmpe og begrenser hjertets volum. Det er denne hinnen som hindrer akutt overstrekking av hjertemusklene. Mellom hjertet og hjerteposen er det et tynt hulrom fylt med vske. Denne vsken gjr at overflaten av hjerteposen er glatt, slik at hjertet kan bevege seg med minst mulig friksjon.

Hjertet bestr av fire rom, eller hjertekammer. Oksygenfattig blod kommer inn i hjertet fra hyre side via de strste venene, vena cava, mens oksygenrikt blod pumpes ut p venstre siden via hovedpulsren.

Hjertets rytme styres av sinusknuten, som befinner seg i vre hyre del av hjertet. Fra sinusknuten sendes signalene som fr hjertet til trekke seg sammen gjennom et spesielt ledningssystem som srger for at musklene i hjertet er synkrone, slik at fylling og tmming av hjertet skjer i en jevn rytme. Upvirket av nerver og hormoner vil sinusknutens rytmefrekvens vre p omlag 100 slag i minuttet. Stimulering fra bde nervesystemet og hormonsystemet gjr at rytmen kan vareiere ganske kraftig. Stimulering fra det sympatisk nervesystemet (nervesystemet som har med fight or flight-responsen - eller stress - gjre) og kt konsentrasjon av adrenalin i blodet, gir kt hjertefrekvens. kt stimulering av det parasympatiske nervesystemet (nervesystemet som har med hvile gjre)  via vagusnerven har motsatt virkning.



Et mindre kjent faktum er at hjertet ogs er et hormonutskillende organ. Hormonet skilles ut ved ulike typer svikt i sirkulasjonssystemet, og er hjertets "selvhjelpshormon". Hormonet ANF skilles ut og pvirker nyrene til blant annet utvide blodrene.

 

Kinesisk hjerte - ildelement.

Hjertet er i kinesisk medisin forbundet med ildelementet, eller ildfasen, og anses som keiseren av organene. Som en keiser lager ikke hjertet s mye, men har allikevel en avgjrende betydning for hele riket. Det er keiserens ansvar at riket fungerer. Uten hans styrende hnd vil det bli kaos og opprr. En svak eller sinnssyk keiser vil ikke vre i stand til styre sitt rike. Slik er det ogs med hjertet. Hvis hjertet er ustabilt oppstr det kaos i kropp og sinn. Nr hjertet er i balanse og avslappet fler vi trygghet, ro og har gjerne en flelse av tilhrighet. Vi hrer hjemme der vi er og med de personene vi har i livet vrt. Nr hjertet kommer i ubalanse og mister kontakten med den universelle harmoni, eller blir blokkert, vil vi fle oss ensomme og forlatte. Vi vil ogs kunne oppleve ddsangst eller ganske enkelt en grunnleggende indre uro.

 



Kontakt og kommunikasjon med andre er sentralt for hjertet. Hjertet gjr oss i stand til pne oss, kommunisere og skape forbindelser med andre. Det er derfor det snakke ansees som vre hjertets egenskap og tungen hjertet sans. Vi sier at sansene er organenes barn, og tungen er dermed "barnet" til hjertet.

P samme mte som det er viktig pne seg opp, kan det vre like viktig kunne lukke seg i visse situasjoner, og ikke overkommunisere. De med for mye varme i hjertet kan ha en tendens til snakke for mye, og gi for mange og lite relevante opplysninger til andre. Som alt i kinesisk medisin er balanse nkkelen til godt fungerende organer og generelt god helse.

 

Ilden i naturen

Sola er penbart ildelementet i naturen. Som sentrum for vrt solsystem er sola den ultimate ild.  Sola brenner, gir varme og lys for s og si alle dyr og planter. Vi er fullstendig avhengig av sola for varm og selv sm forandringer i temperature kan ha katastrofale flger. For mye sol (og for lite regn) kan delegge avlinger, som resulterer i hungersnd. Isen p polene kan smelte og skape oversvmmelser, og arter som er avhengig av en viss temperature blir plutselig srbare og kan ha problemer med tilpasse seg.

 

Ilden i mennesket

Ildelementet kommer fysisk til uttrykk gjennom flsomhet ovenfor varme og kulde. For at folk skal fungere bra er evnen til opprettholde riktig temperature essensielt. Hver enkelt har en viss temperature der de fungerer best. Hvis temperaturen beveger seg utenfor dette omrdet gr det utover velvre og vr yteevne. Omrdet temperature kan bevege seg innen er ofte strst nr vi er barn og unge voksne. Dette er fordi de har et balansert ildelement, og et balansert vannelement som passer p at ilden ikke kommer ut av kontroll. Etterhvert som man blir eldre, minker vanligvis vannelementet (les mer om dette HER), og ildelementet blir mindre stdig. De oppdager da gjerne at deres idealtemperature har blitt snevrere.

Emosjonelt sett blir ildelementet gjerne forbundet med glede. Det er selvflgelig mange faktorer som bidrar til folks glede, men ildelementet en av de viktigste faktorene. Som nevnt tidligere, det vre sammen med andre, dele og kommunisere styrker og opprettholder ildelementet. Gleden ved tilfredstillende menneskelig kontakt bde nrer ildelementet og er mulig gjennom et ildelement i balanse.

Det er bde en oppadgende og nedadgende spiral forbundet med helsen til ildelementet. Et balansert ildelement styrker evnen til henvende seg til andre og bli nret gjennom menneskelig kontakt. Den menneskelige kontakten, p sin side, nrer ildelementet og holder det i balanse. Hvis ildelementet er svekket kan det hinder folk i ta kontak med andre, og dette igjen svekker ildelementet enda mer.

Det styrke ildelementet gjennom massasje, akupunktur, tai chi , qigong eller lignende kan styrke evnen til ske den menneskelige kontakten man trenger. Gjennom denne kontakten vil man f mulighet til styrke og balansere sitt eget ildelement.

Kronisk ensomhet er ikke livsbejande. Folk trenger bli berrt av lys og nestekjrlighet. Man trenger bli sett, hrt, utveksle tanker og ideer, samt f bekreftelser gjennom blikk, ord og berring. De som lider av svakt ildelement begynner ofte lengte etter menneskelig lys og varme, for varme opp og til og smelte deler av seg selv de har gjemt i dypet.

-

I del to av denne posten vil jeg blant annet skrive litt mer om hjertet og ildelementets forbindelse med glede, og hvordan glede ogs kan vre upassende og et tegn p ubalanse.  Flg med.

-

www.magemassasje.no

 

Kilder;

Hicks, J. Hick, A. Mole, P. (2004) Five Element Constitutional Acupuncture

Ching, Nigel. (2012) Akupunkturens Grundprincipper.

Chia, Mantak. (2006) Chi Nei Tsang 1

Haug, E. Sand, O. Sjaastad, . Bjlie, J. (2006) Menneskekroppen - Anatomi og Fysiologi

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

magemassasje

magemassasje

38, Oslo

www.magemassasje.no www.facebook.no/magemassasje www.instagram.com/instagram Jeg heter Lars Jrgen. Jeg nsker bruke denne bloggen spre informasjon og bevissthet rundt hvordan man tar vare p sin egen mage/organer, hvordan vre tanker og flelser pvirker magen vr, og hvordan vi kan skape "den gode mageflelsen". I tillegg til at jeg ogs tilbyr behandlinger, magemassasjer, og veiledning. Jeg er for tiden student p Helsehyskolen-Hyskolen Kristiania (2015-2018) hvor jeg tar en bachelor i akupunktur. Jeg jobber med Chi Nei Tsang ved siden av skolen. P norsk kaller jeg Chi Nei Tsang for magemassasje, da det er en rensende og styrkende massasjebehandling av magen og de indre organer. Massasjen kan omfatte mer enn bare magen. Bde rygg, nakke, ben og armer kan inkluderes i behandlingen, men det er strst fokus p mageomrdet, da dette tross alt er kroppens motor og senter for vitale funksjoner. Med magen fordyer vi ikke bare maten vi spiser og vsken vi drikker. Vi fordyer ogs vre flelser, vre tanker, holdninger, hva som skjer med oss, og i stor grad det som skjer i verden rundt oss. Problemer eller utfordringer med magen kan derfor komme fra en eller flere av disse omrdene, noe som er viktig huske hvis du sliter med magen, eller nsker optimalisere din helse. Ta gjerne kontakt hvis du lurer p noe. info@magemassasje.no

Kategorier

Arkiv