hits

Hjertet og ildelementet

Det er få organer som blir mer omtalt enn hjertet. Siden tidenes morgen har hjertet vært myteomspunnet og svøpet i mystikk. Det er få eller ingen kulturer på vår planet som utelukkende ser på hjertet som en blodpumpe. I mange tradisjoner er selve nøkkelen til menneskelig fullkommenhet å finne i hjertet, og meditasjon på hjertet er veien til erkjennelsen av vårt potensiale og oppdagelsen av livets mening.

Om det faktisk er slik eller ikke skal jeg ikke gå inn på i denne posten. Det får hver enkelt utforske i seg selv og gjøre opp en mening. I denne posten skal jeg, slik jeg har gjort i en del andre poster om organene i det siste, se hjertet i et vestlig vitenskaplig perspektiv og ta for meg visse aspekter fra det kinesiske perspektiv. Jeg vil skrive litt om hjertets forbindelse med ildelementet, og hvordan et balansert ildelement påvirker vårt forhold til andre mennesker, samt vårt forhold til glede. Hjertet er som sagt et omfattende tema, også i kinesisk medisin, så det er mulig jeg deler dette opp i flere poster.

 

Hjertet fra et vestlig perspektiv

Hjertet er noe av det første som utvikler seg i fosterlivet. Allerede da du var ca 3 uker gammel og bare noen få millimeter lang, begynte hjertet ditt å slå. Dette sier noe om hvor viktig det er med et godt transportsystem i kroppen. Hos et voksent menneske veier hjertet ca 300g når det er tomt for blod. I løpet av en vanlig livslengde slår det ca 3 milliarder slag.

Hjertet ligger i brysthulen, litt til venstre for midtlinjen, like bak brystbenet. De to lungene ligger mot sidene av hjertet mens mellomgulvet ligger på undersiden. Hjertet har en kjegleform. Den videste delen av hjertet kalles basis, og ligger øverst. Den spisse delen kalles apex, og peker nedover og litt mot venstre. Blodet kommer inn i og forlater hjertet via området kalt basis. Hjertet er omsluttet av hjerteposen, eller perikardet som det også heter. Denne posen, eller hinnen, har en viktig oppgave fordi den virker som en elastisk strømpe og begrenser hjertets volum. Det er denne hinnen som hindrer akutt overstrekking av hjertemusklene. Mellom hjertet og hjerteposen er det et tynt hulrom fylt med væske. Denne væsken gjør at overflaten av hjerteposen er glatt, slik at hjertet kan bevege seg med minst mulig friksjon.

Hjertet består av fire rom, eller hjertekammer. Oksygenfattig blod kommer inn i hjertet fra høyre side via de største venene, vena cava, mens oksygenrikt blod pumpes ut på venstre siden via hovedpulsåren.

Hjertets rytme styres av sinusknuten, som befinner seg i øvre høyre del av hjertet. Fra sinusknuten sendes signalene som får hjertet til å trekke seg sammen gjennom et spesielt ledningssystem som sørger for at musklene i hjertet er synkrone, slik at fylling og tømming av hjertet skjer i en jevn rytme. Upåvirket av nerver og hormoner vil sinusknutens rytmefrekvens være på omlag 100 slag i minuttet. Stimulering fra både nervesystemet og hormonsystemet gjør at rytmen kan vareiere ganske kraftig. Stimulering fra det sympatisk nervesystemet (nervesystemet som har med fight or flight-responsen - eller stress - å gjøre) og økt konsentrasjon av adrenalin i blodet, gir økt hjertefrekvens. Økt stimulering av det parasympatiske nervesystemet (nervesystemet som har med hvile å gjøre)  via vagusnerven har motsatt virkning.



Et mindre kjent faktum er at hjertet også er et hormonutskillende organ. Hormonet skilles ut ved ulike typer svikt i sirkulasjonssystemet, og er hjertets "selvhjelpshormon". Hormonet ANF skilles ut og påvirker nyrene til blant annet å utvide blodårene.

 

Kinesisk hjerte - ildelement.

Hjertet er i kinesisk medisin forbundet med ildelementet, eller ildfasen, og anses som keiseren av organene. Som en keiser lager ikke hjertet så mye, men har allikevel en avgjørende betydning for hele riket. Det er keiserens ansvar at riket fungerer. Uten hans styrende hånd vil det bli kaos og opprør. En svak eller sinnssyk keiser vil ikke være i stand til å styre sitt rike. Slik er det også med hjertet. Hvis hjertet er ustabilt oppstår det kaos i kropp og sinn. Når hjertet er i balanse og avslappet føler vi trygghet, ro og har gjerne en følelse av tilhørighet. Vi hører hjemme der vi er og med de personene vi har i livet vårt. Når hjertet kommer i ubalanse og mister kontakten med den universelle harmoni, eller blir blokkert, vil vi føle oss ensomme og forlatte. Vi vil også kunne oppleve dødsangst eller ganske enkelt en grunnleggende indre uro.

 



Kontakt og kommunikasjon med andre er sentralt for hjertet. Hjertet gjør oss i stand til å åpne oss, kommunisere og skape forbindelser med andre. Det er derfor det å snakke ansees som å være hjertets egenskap og tungen hjertet sans. Vi sier at sansene er organenes barn, og tungen er dermed "barnet" til hjertet.

På samme måte som det er viktig å åpne seg opp, kan det være like viktig å kunne lukke seg i visse situasjoner, og ikke overkommunisere. De med for mye varme i hjertet kan ha en tendens til å snakke for mye, og gi for mange og lite relevante opplysninger til andre. Som alt i kinesisk medisin er balanse nøkkelen til godt fungerende organer og generelt god helse.

 

Ilden i naturen

Sola er åpenbart ildelementet i naturen. Som sentrum for vårt solsystem er sola den ultimate ild.  Sola brenner, gir varme og lys for så og si alle dyr og planter. Vi er fullstendig avhengig av sola for varm og selv små forandringer i temperature kan ha katastrofale følger. For mye sol (og for lite regn) kan ødelegge avlinger, som resulterer i hungersnød. Isen på polene kan smelte og skape oversvømmelser, og arter som er avhengig av en viss temperature blir plutselig sårbare og kan ha problemer med å tilpasse seg.

 

Ilden i mennesket

Ildelementet kommer fysisk til uttrykk gjennom følsomhet ovenfor varme og kulde. For at folk skal fungere bra er evnen til å opprettholde riktig temperature essensielt. Hver enkelt har en viss temperature der de fungerer best. Hvis temperaturen beveger seg utenfor dette området går det utover velvære og vår yteevne. Området temperature kan bevege seg innen er ofte størst når vi er barn og unge voksne. Dette er fordi de har et balansert ildelement, og et balansert vannelement som passer på at ilden ikke kommer ut av kontroll. Etterhvert som man blir eldre, minker vanligvis vannelementet (les mer om dette HER), og ildelementet blir mindre stødig. De oppdager da gjerne at deres idealtemperature har blitt snevrere.

Emosjonelt sett blir ildelementet gjerne forbundet med glede. Det er selvfølgelig mange faktorer som bidrar til folks glede, men ildelementet en av de viktigste faktorene. Som nevnt tidligere, det å være sammen med andre, dele og kommunisere styrker og opprettholder ildelementet. Gleden ved tilfredstillende menneskelig kontakt både nærer ildelementet og er mulig gjennom et ildelement i balanse.

Det er både en oppadgående og nedadgående spiral forbundet med helsen til ildelementet. Et balansert ildelement styrker evnen til å henvende seg til andre og bli næret gjennom menneskelig kontakt. Den menneskelige kontakten, på sin side, nærer ildelementet og holder det i balanse. Hvis ildelementet er svekket kan det hinder folk i å ta kontak med andre, og dette igjen svekker ildelementet enda mer.

Det å styrke ildelementet gjennom massasje, akupunktur, tai chi , qigong eller lignende kan styrke evnen til å søke den menneskelige kontakten man trenger. Gjennom denne kontakten vil man få mulighet til å styrke og balansere sitt eget ildelement.

Kronisk ensomhet er ikke livsbejande. Folk trenger å bli berørt av lys og nestekjærlighet. Man trenger å bli sett, hørt, utveksle tanker og ideer, samt få bekreftelser gjennom blikk, ord og berøring. De som lider av svakt ildelement begynner ofte å lengte etter menneskelig lys og varme, for å varme opp og til og smelte deler av seg selv de har gjemt i dypet.

-

I del to av denne posten vil jeg blant annet skrive litt mer om hjertet og ildelementets forbindelse med glede, og hvordan glede også kan være upassende og et tegn på ubalanse.  Følg med.

-

www.magemassasje.no

 

Kilder;

Hicks, J. Hick, A. Mole, P. (2004) Five Element Constitutional Acupuncture

Ching, Nigel. (2012) Akupunkturens Grundprincipper.

Chia, Mantak. (2006) Chi Nei Tsang 1

Haug, E. Sand, O. Sjaastad, Ø. Bjålie, J. (2006) Menneskekroppen - Anatomi og Fysiologi

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

magemassasje

magemassasje

38, Oslo

www.magemassasje.no www.facebook.no/magemassasje www.instagram.com/instagram Jeg heter Lars Jørgen. Jeg ønsker å bruke denne bloggen å spre informasjon og bevissthet rundt hvordan man tar vare på sin egen mage/organer, hvordan våre tanker og følelser påvirker magen vår, og hvordan vi kan skape "den gode magefølelsen". I tillegg til at jeg også tilbyr behandlinger, magemassasjer, og veiledning. Jeg er for tiden student på Helsehøyskolen-Høyskolen Kristiania (2015-2018) hvor jeg tar en bachelor i akupunktur. Jeg jobber med Chi Nei Tsang ved siden av skolen. På norsk kaller jeg Chi Nei Tsang for magemassasje, da det er en rensende og styrkende massasjebehandling av magen og de indre organer. Massasjen kan omfatte mer enn bare magen. Både rygg, nakke, ben og armer kan inkluderes i behandlingen, men det er størst fokus på mageområdet, da dette tross alt er kroppens motor og senter for vitale funksjoner. Med magen fordøyer vi ikke bare maten vi spiser og væsken vi drikker. Vi fordøyer også våre følelser, våre tanker, holdninger, hva som skjer med oss, og i stor grad det som skjer i verden rundt oss. Problemer eller utfordringer med magen kan derfor komme fra en eller flere av disse områdene, noe som er viktig å huske hvis du sliter med magen, eller ønsker å optimalisere din helse. Ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe. info@magemassasje.no

Kategorier

Arkiv